Annonse
Tiden er moden for å diskutere hvilket Tromsø vi vil tilby turistene, og hvilken by vi vil fortsette å leve i, skriver artikkelforfatterne. (Foto: UiT / Jørn Berger Nyvoll)

La oss tenke oss om en gang til: Reiselivet etter koronakrisen

Det reiselivssektoren trenger er nye forretningsmodeller. Tiden for et nærsynt fokus på kortsiktig fortjeneste og ukontrollert vekst er over. Bærekraft og ansvarlighet må være en del av forretningsmodellen.

Koronakrisen kom brått på Norge og vil, også i Tromsø, etterlate seg varige endringer som vil gi mange utfordringer og muligheter for reiselivssektoren. Hvordan slike utfordringer håndteres vil avgjøre hvilke bedrifter som overlever og i hvilken grad turisme i en nær og fjern fremtid faktisk vil føre til fordeler for lokalsamfunn og miljø.

Fristelsen til å gå tilbake til «normalt» er sterk. Det gjelder også reiselivssektoren som har opplevd en sterk vekst i turisme til byen. Turisme er viktig for Tromsø og det kan bli stadig viktigere, men veksten er imidlertid ikke uten innvirkning. Realiteten er at turisme over lang tid har vært under sterk kritikk, da det er mangel på å forholde seg til bærekraft og ansvarlighet i flere forretningsmodeller. Uten en ansvarlig overordnet ledelse og engasjementet fra de lokale selskapene, kan vi risikere å tappe de ressurser som vil kunne gi inntekter på lang sikt. Nordlys melder den 19 November, 2019 at cruiseturister i gjennomsnitt bruker 650 NOK per døgn, er i Norge i 4,1 døgn og slipper ut 659 kg CO2 per passasjer. FNs miljøforskning har indikert at på verdensbasis øker reiselivssektorens forbruk av viktige ressurser - (som fossilt brensel, mineraler, metaller og biomasse) - i forhold til generering av fast avfall, kloakk, tap av biologisk mangfold og klimagassutslipp. I et 'business-as-usual' scenario ville turisme, på verdensbasis, innen 2050 generere en økning på 154% i energiforbruk, 131% i klimagassutslipp, 152 % i vannforbruk og 251% i deponering av avfall. Dette er grunnen til at bærekraft nå må definere reiselivsutvikling i det 21. århundre. “

Vi leser i lokalaviser at Tromsøs befolkning opplever at deres hjem, hager og hverdag blir kulisser for turistene. Sentrumslokaler blir brukt til turistbutikker blottet for lokalt innhold.  En slik utvikling, vil ikke være fordelaktig for noen. Denne krisen kan gi oss mulighet til å reflektere over hvordan bærekraftige utviklingsmål fra FNs Verdens turistorganisasjon (UNWTO) skal oversettes til lokale løsninger.

Et slikt mål gjelder infrastruktur. Her nevnes å bevege seg mot lavkarbontransport blant de viktigste metodene. Debatten om et nordnorsk togsystem har eksistert i mange år. Er det så utenkelig at turister kan være villige til å betale en høy pris for å reise med tog? Høykvalitets og komfortable tog kan føre til at økonomisk sterke turister velger å reise hit og bidra til å holde dem i regionen vår over lengre tid. For ikke å snakke om den drastiske reduksjonen i sektorens karbonavtrykk som en slik transportform kan innebære.

Partnerskap og allianser er også viktige for at sektoren skal bevege seg mot bærekraft. De kreative næringene, matvaresektoren, men også idrettsforeninger og frivillige organisasjoner kan være dyrebare allierte for å tenke nytt om et reiselivstilbud som kan være attraktivt for lokalsamfunn, innenlandske og internasjonale turister. Noen av disse alliansene eksisterer allerede, men flere må opprettes, også fordi vi lærer spesielt i disse dager at ingen står alene og samarbeid er blant de mest verdifulle eiendelene et selskap kan ha.

Det reiselivssektoren trenger er nye forretningsmodeller. Tiden for et nærsynt fokus på kortsiktig fortjeneste og ukontrollert vekst er over. Bærekraft og ansvarlighet må være en del av forretningsmodellen.  Regionen, som resten av verden, trenger radikalt nye måter å tenke og handle på. Sentralt i dette er spørsmålet om hvilken verdi reiselivssektoren kan, og er opptatt av å levere til oss og til de kommende generasjoner. Tiden er moden for å diskutere hvilket Tromsø vi vil tilby turistene, og hvilken by vi vil fortsette å leve i. I denne diskusjonen må også Tromsøs innbyggere være med.  Et annet aspekt som må vurderes er hvordan en slik verdi kan skapes. Det nære samarbeidet mellom Visit Tromsø og Tromsø kommune for å oppnå sertifisering av et bærekraftig reisemål er et positivt tegn. Som akademikere ser vi frem til å bidra til et slikt skifte mot en mer bærekraftig turistsektor.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse