Annonse
Distrikts- og digitaliseringsminister Helleland kan bli en av de som åpner for mer næring og trafikk over Storskog. Foto: Barentssekretariatet.

Lær av koronaens jernteppe – sett kurs mot åpnere nordområder

Åpnere grenser gir handel, aktivitet og bolyst. Vi har sett det motsatte nå når grensen til Russland har vært stengt for vanlig trafikk i et halvt år. Mens vi venter på friskmeldte nordområder bør vi tenke gjennom hva grensene betyr for oss som bor like ved.

Da vi stengte grensene så vi raskt den negative effekten av isolasjon. Reiselivsnæringa er lagt brakk. Flyruter og arbeidsplasser forsvinner. Kirkenes som geopolitisk senter og gjennomfartsåre for internasjonal trafikk har blitt utkant med arbeidsledighet og konkurser. 

Regjeringens nordområdemelding bør ta lærdom av dette, og reflektere hvor mye bolyst vi kan skape ved å åpne grensene enda mer, ikke minst for arbeidskraft, varer og tjenester. 

Det var lett å stenge grensene. Det trenger heller ikke være så komplisert å lette på grensehindrene når vi skal gjenåpne. Når koronaen er forbi, bør vi ha langsiktige ambisjoner om å redusere byråkratiske hindre i friskmeldte nordområder.

Å redusere grensehindre er å legge til rette for vekst
Store infrastrukturprosjekter som jernbane, flyplasser og havner er kapitalkrevende. Mens vi venter på infrastruktur er det et mye enklere samfunnsbyggende grep som Norge kan ta. 

Vi bør øke vår bevissthet om at åpne grenser er en ressurs. Det har næringslivet i Sør-Varanger forstått for lenge siden. Det er i Kirkenes vi finner Kimek som har reparert russiske båter i årevis. Henriksen Shipping sysselsetter flere hundre nordmenn og russere ved å administrere og legge til rette for bemanning og tjenester for russiske skip når de legger til ved norske havner. Elektronikkprodusenten Barel har konkurransefortrinn fordi de har kontorer både i Norge og Russland. Flere lokale aktører jobber aktivt mot Russland, og har større eller mindre aktivitet inn mot dette store markedet med 145 millioner konsumenter. Sør-Varanger kommune har vennskapsavtaler med flere russiske byer. Kirkenes Næringshage, nå Orinor, har i tiår jobbet med Russland, og det kommunale omstillingsselskapet Sør-Varanger Utvikling AS har aktiviteter med russiske samarbeidspartnere.

Kulturinstitusjonen Pikene på Broen har skapt ny internasjonal kunst i snart 15 år og gir spenstige arbeidsplasser til kreative pionerer. Barentshuset i Kirkenes er et kompetansesenter på norsk-russiske forhold som skaper kunnskap, verdier og bolyst gjennom arbeidet til Barentssekretariatet, Kirkenes Fondsforvaltning, Barentsinstituttet eid av UiT - Norges arktiske universitet og Nord Universitets Center for High North Logistics. Alle disse institusjonene skaper verdier som er relatert til Norges grense med Russland.  

Likevel er det svært lite politisk fokus på å åpne opp grensene til Russland for å skape mer aktivitet eller øke norsk handel. 

Vi venter i spenning på hva regjeringens kommende stortingsmelding om nordområdene skal si om de langsiktige ambisjonene for åpning og liberalisering av trafikk, toll og tjenester over Storskog. Det sentrale spørsmålet rundt Norges grense til Russland bør være følgende:  

Hvorfor er det fullstendig mangel på politiske ambisjoner om å åpne opp for lettere flyt av varer, tjenester, turister og arbeidskraft mellom Norge og Russland? 

Dessverre har det ikke skjedd en norsk oppmyking av byråkratiet mot Russland siden grenseboerbeviset i 2012. Grenseboerbeviset mellom Norge og Russland dekker en liten sone på rundt 30km. Bra for oss som bor i Sør-Varanger kommune, men grensene kunne vært gjort åpnere for ikke minst våre to nordnorske fylker. 

Norske diplomater, som kjent lønnet av staten, de sier ofte at alt som ikke er sanksjonert – det er lov. Og det er ingen sanksjoner mot redusert grensebyråkrati.  Her trengs det visjoner og handling. For eksempel blir det nettbaserte e-visum til Russland fra 1.januar. Hvorfor henger Norge etter? 

Fjern byråkrati – tenk nordisk modell 

Bolyst kommer ofte med nytenkning og nyetableringer. I Skibotn finner vi Nordkalottens Grensetjeneste. Der har vi et kontor som jobber med å hjelpe privatpersoner, bedrifter og organisasjoner med problemstillinger knyttet til samarbeid eller næringskontakt som krysser grensen mellom Norge og Finland. Nordkalottens Grensetjeneste har som mål å legge til rette for grenseoverskridende aktiviteter for enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og myndigheter, og arbeider aktivt for økt mobilitet på tvers av landegrensene i Finland, Sverige og Norge.  

Norge har tydelig behov for en lignende tjeneste som permanent foreslår hva som bør være neste skritt i avbyråkratiseringen av grenseregionen mellom Norge og Russland.  

En nasjonal funksjon som får et langsiktig oppdrag å redusere grensehindre mellom Norge og Russland kan legges til Kirkenes. Ekspertisen finnes her i grensekommunen.

Politisk vilje til å åpne opp er avgjørende for å få ting gjort.

Vi håper å se slik vilje i regjeringens kommende stortingsmelding om nordområdene. 
Fjern papirmurer i nord - skap aktivitet og bolyst. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse