Annonse
Likhet som utdanningspolitisk merkesak byttes mot lokal selvbestemmelse og individuell valgfrihet. Undervisningens form og innhold vil følgelig kunne variere sterkere mellom skoler, kommuner og landsdeler, avhengig av lokal økonomi, tilgang på kvalifiserte lærere, skole- og sosialiseringskultur, skriver Jarle Bakke om de nye undervisningsplanene. (Foto: Colourbox)

Læreplan for eliten?

Det nye i regjeringens «høyre-vri» er at skolens lærings og oppdrageransvar ikke lenger skjer innen rammen av et dannings- og utjevningsperspektiv, men derimot innenfor et konkurranseorientert, kunnskapsøkonomisk planverk hvor kompetanse kan kjøpes og selges.

Neste år får norsk skole nye undervisningsplaner i alle fag. Ifølge Kunnskapsdepartementet skal elevenes kompetanser endres og tilpasses  fremtidens  kompetansebehov og teknologi. (NOU 2014:7, NOU 2015:8, St. melding 28, 20 15-2016). Elevenes kompetanse må derfor ha en universell «dybdekvalitet» som kan tilpasses produksjonsendringene. Hvilke dybdekvaliteter det gjelder, og hvilke krav den forutsetter, er uklart. Sammenhengen mellom fagplanenes  kjerneelementer, innhold, læringsmål,  forståelse og dybdelæring fremstår diffust og uforståelig i forhold til de felles kulturelement oppdragelse og undervisning er tuftet på.  Konsekvensene  kan bli at ulikhet mellom høyt- og lavtpresterende elever, og mellom skoler og landsdeler øker.    

Bakgrunn

Med denne planen fullfører Høyreregjeringa Kunnskapsløftets tenkning (2006) om skolens rolle i samfunnet. Fagplanene «slankes» for å gi større plass for individuelle og lokalt bestemte fagplaner og pensa. Dybdelæring skal sørge for elevenes generelle evne til omstilling og tilpasning i et konkurranse-orientert markedet styrkes.

Likhet som utdanningspolitisk merkesak byttes mot lokal selvbestemmelse og individuell valgfrihet. Undervisningens form og innhold vil følgelig kunne variere sterkere mellom skoler, kommuner og landsdeler, avhengig av lokal økonomi, tilgang på kvalifiserte lærere, skole- og sosialiseringskultur. Det er grunn til å stille spørsmål om denne utdanningspolitiske motiverte  endringa vil redusere, eller forsterke veldokumenterte forskjeller i utdanningsresultater, mellom og innad i sosiale grupper, og mellom landsdeler.

Det er også grunn til å minne om at Opplæringslovens likhetsperspektiver som redskap for sosial utjevning bygger på tre likhetsprinsipper: (1) formallikhet som sikrer adgang (2) ressurslikhet som gir reelle muligheter og (3) resultatlikhet som handler om likestilling mellom samfunnsgrupper, som betyr at ulikhet i resultat, ikke automatisk reflekter sosial, geografisk eller kulturell  bakgrunn. Finnmark er et fylke der resultatlikhet i forhold til andre landsdeler står svakt. 

Ulikhet og eksemplet Finnmark

I Finnmark presterer  halvparten av skolenes  under landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene.  Antallet ukvalifiserte lærere i Finnmark vokser, og i 2018 ble 30% av undervisningstimetallet  gitt  av undervisningspersonale som ikke tilfredsstiller kompetansekravene. Skolenes/lærernes evne til å «løfte elevenes læring» er følgelig også svakest i landet.  For de yngste elevene ligger 50 % av skolene  i  Finnmark under landssnittet, mot  4% i Oslo. Finnmark verst, Oslo best !

Utdanning som virkemiddel for sosial utjevning påvirkes selvfølgelig av Høyres konservative utdanningspolitiske snuoperasjonen, som heller ikke blir problematisert verken av Kunnskaps- og integreringsminister Sanner:  […] vi vet for lite om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring, og hva de som bidrar minst mangler (Aftenposten, 24.mai 2019), eller av  Kent Gudmundsens tiltak for likeverdig undervisning (Nordlys 9.nov. 2019). Situasjonen  for  de nordligste fylkene som stadig  taper i konkurransen med elever sør i landet, kan forverres om ikke lærerkvalitet og lærerdekning forbedres radikalt.  Hvorfor er det slik?  Og hva har dybdelæring med denne skjevfordelingen å gjøre ? Det er dette denne teksten reflekterer over.

Ulike læringskulturer

Dybdelæring handler både om (1) hvordan barn lærer, og (2) om læringskulturen læring foregår i. Dybdelæring/begrepslæring  har alltid vært skolens hovedmål med undervisningen. Dybdelæring  handler om skolens, lærernes og foreldres forutsetninger for å utvikle elevenes evner gjennom språk- og begrepsutvikling innenfor fag og kunnskapsområder hvor problemløsning, analytisk tankeevne og refleksjon inngår. Historisk har barn fra familier fra de øverste samfunnslag  hatt bedre økonomiske og materielle forutsetninger  til å realisere dybdelæring  for sine barn, enn hva arbeiderklassens barn  har hatt, og som derfor ikke i samme grad  har blitt oppdratt innenfor middelklassens sosialiseringsverdier; lang  utdannelse, velutviklet individualitet og tilpasningsevne  med vilkår for og evne til å utsette behovsutsettelse. Høyres versjon av dybdelæring kan i denne sammenheng oppfattes som en skillelinjemekanisme  mellom elever og familier og samfunnsgrupper  som ikke mestrer skolenormene, og de som  makter å oppdra sine barna  i tråd med  de «riktige» sosialiseringsverdiene.

Ulikhet i skoleprestasjoner  mellom by og land, mellom nord og sør i landet og innad mellom fylker og kommuner er nært knyttet til skolens evne til god dybdelæring til alle. I dagens høyreorienterte skolepolitikk inngår ikke problemet mange samfunnsgrupper opplever ved ikke å mestre den herskende skolekulturen og skolekravene. I denne kulturen er det de «dybdelærte» som kulturelt definerer de marginaliserte gruppene, eksempelvis  lavtpresterende gutter, innvandrerungdom, hjelpetrengende og ikke minst den voksende gruppen  barn med spesifikke lærevansker og barn fra enslige fattigdomsgrupper som i tillegg til trykket fra mislykket læring, kjenner det økonomiske trykket.

Men dette  er ikke noe nytt.  Det nye i regjeringens «høyre-vri» er at skolens lærings og oppdrageransvar ikke lenger skjer innen rammen av et dannings- og utjevningsperspektiv, men derimot innenfor et konkurranseorientert, kunnskapsøkonomisk planverk hvor kompetanse kan kjøpes og selges. Når reformen i tillegg realiseres i et skolesystem hvor ujevnbyrdige elever er henvist til skolens normsystem, som skolen til samfunnets prinsipper om individuell konkurranse, sortering, mobilitet og tilpasning, sier det seg selv at ikke alle vil  kunne oppnå maksimale fordeler. De sterkeste vil mestre fagfornyelsen, de svakere vil bli mestret.

Dybdelæring og sortering

Grunnfjellet i fagfornyelsen forutsetter  at elevene  skal utvikle  bevissthet på egen læring (metakognisjon) og kompetanse i å overvåke og regulere læringen. (selvregulering) for slik å utvikle den analytiske tankekraft til å gå i dybden i fagenes indre strukturer og sammenheng. Dette krever godt begrepskompetanse, motivasjon og  konsentrasjon i tillegg til mulighet og vilje til å utsette behovs-tilfredsstillelse til fordel for langsiktig utdanning. Men dette er kvaliteter som er svært ujevnt fordelt blant elevene, og varierer mellom sosiale grupper  og livsstiler. Grad av målopplevelse vil naturligvis variere sterkt mellom høyt- og lavtpresterende elever. Når den nye læreplan i tillegg til å være diffus og uklar på hvilke dybdekvaliteter det gjelder, og hvilke kompetanser  den forutsetter at skole og lærere behersker, er det god grunn til å forvente at ulikhet mellom elever, skoler og landsdeler forsterkes. Mangelen på kvalifiserte lærere  med didaktisk og fagdidaktisk kompetanse til  å omsette dybdelæring til aktiviteter i klasserommet tilpasset den enkeltes læreforutsetninger, er stor  i norsk skole.  De høystpresterende elevene vil igjen ha størst utbytte og nytte av sin skolegang. Begrepslæring som grunnleggende forutsetning for dybdelæring er i tillegg en underestimert kvalitet i alle lærerutdanningene, og i stor grad overlatt de spesialpedagogiske læringsmiljøene å ta seg av. Når elevene slik er henvist til skolens normer som skolen til kunnskapsøkonomiens sorterings-system, blir også skolen i seg selv en drivkraft for ulikhet på tross av sin uttalte vilje til det motsatte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse