Annonse
Brann- og redning er ikke en sektor som skal konkurrere med privat næringsliv, skriver Helene Bank i For velferdsstaten. Bildet er fra Åpen dag på brannstasjonen. Foto: Nordlys arkiv

Lærer ikke Tromsø-politikerne av 2000-tallets feil?

En ideologisk omforming av offentlig forvaltning til noe som ligner forretningsdrift, og å anta at utskillingen vil føre til profesjonalisering, kan fort bli et dyrt feiltrinn for Tromsøs innbyggere.

Det var med stor overraskelse jeg leste at politikerne i Tromsø nå ønsker å lage et kommunalt foretak for brann og redning. Å organisere kjerneaktiviteter i kommunen i foretak, og samtidig begrunne det med at det skal gi bedre styring er feil. Faktum etter 20 års erfaringer er at det ofte gir dårligere koordinering med resten av forvaltningen, dårligere styring og det er dyrere.

I utredningen fra Kommunedirektøren står det at hun tolker vedtak fra kommunestyret fra 19. desember 2019 som at «kommunestyret har tatt beslutning om å organisere TBR [seksjon for brann og redning] som et kommunalt foretak» (Feb.2020). Hun skriver at hun ikke finner dekning for å finansiere etableringskostnadene og eventuelle merkostnader. Vedtaket er gjort uten tydelige politisk mål og uten å kjenne til konsekvenser og kostnader.

Spørsmålet er om et Brann- og redningsforetak vil gi bedre tjenester, eller om det vil føre til dårligere styring og samarbeid mellom kommuneadministrasjon og foretaket. Kommer penger som bør brukes til brann og redning til å gå til etableringskostnader, økte administrasjons- og kommunikasjonskostnader og økte lederlønninger?

Forvaltning eller forretning?

Det er en grunn for at vi organiserer fellesskapets virksomhet som offentlig. Det handler om at når virksomheten skal sikre universell tilgang, så er det ikke er markedet som skal levere og at virksomhetene er en del av sammenhengende tjenester.

Brann- og redning er ikke en sektor som skal konkurrere med privat næringsliv. Det er ikke en sektor som skal utsettes for brukervalg. Det er en sektor med oppgaver som er klart definerte i Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Innbyggerne har nytte av at det er en tett dialog om oppgaver i kommunen knyttet til sikkerhet og beredskap, både i det daglige og ved større arrangement eller ved ulykker. 

Kommunale foretak var en oppfinnelse som kom inn i Kommuneloven for omtrent 20 år siden. Tanken var at mer forretningsmessig organisering ville passe i de delene av kommunen som konkurrerer med private selskaper. Etter 20 års praksis er det få eller ingen bevis på at organisering av offentlig forvaltning på denne måten er fordelaktig.

Dårligere styring

Et foretak skal være utfører av kommunale bestillinger. Kommunesektorens organisasjon (KS) skriver om kommunale foretak: «hvert styremedlem i et kommunalt foretak har et individuelt, privat, økonomisk ansvar for at styret oppfyller sine plikter og sitt ansvar. Det er imidlertid ett unntak fra hovedregelen om at administrasjonssjefen ikke har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder».

Dermed blir styringen til Tromsøs politikere dårligere enn om brann- og redning er organisert som etat eller avdeling. Kommunestyret kan vedta en eierskapsmelding og at Kommunedirektøren er generalforsamling. Men dialogen mellom Brannsjefen og Kommunaldirektøren og Tromsøs folkevalgte får flere ledd og vanntette skott. Det er vanskelig å forestille seg at det vil gi bedre styring.

Dyrere

Etablering av foretak koster penger og blir oftest dyrere i administrative kostnader. det betyr i praksis at begrensede kommunale finanser blir trukket fra førstelinja til administrasjon. Kommunedirektøren anslår en økning på 9.4 millioner kroner for å finansiere opp brannordningen. I tillegg kommer kommunale støttefunksjoner på ca 700 000 kr, og etableringskostnader på 250 000 kr, samt en merkostnad ved å drive kommunalt foretak på ca 1 323000 kr. Dette er før Kommunestyret har vedtatt hvilke honorarer styremedlemmene skal ha. En kommune med kommunale foretak må føre to regnskap.

Rot med EØS

Etableringen av foretak fører til at kommunen plutselig må forholde seg til EØS-regelverket om statsstøtte og kanskje lov om offentlige anskaffelser, dersom Solberg-regjeringen og EØS-avtalens overvåkingsorgan får det som de vil. Foretaksorganisering skaper en usikkerhet som er helt unødvendig.

Jeg har fulgt Tromsø kommune de siste årene, og vært med å skrive rapporten «Veien mot profittfri velferd», om positive erfaringer med å styrke Tromsø kommunes politiske styring og forvaltning, blant annet med etablering av Fagrent og Bemanningskontoret. En ideologisk omforming av offentlig forvaltning til noe som ligner forretningsdrift, og å anta at utskillingen vil føre til profesjonalisering, kan fort bli et dyrt feiltrinn for Tromsøs innbyggere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse