Annonse
Å komme «selve arvesynda», lærermangelen, til livs, betinger drastiske tiltak. Ikke minst krever det grunnleggende endringer av organisering og innhold i skolen og av forholdet til lokalsamfunnene de skal være en del av, skriver Eivind Bråstad Jensen. Foto: Scanpix

Lærermangelen som «selve arvesynda i nordnorsk distriktsskole»

I årenes løp har en rekke økonomiske insentiver vært brukt for å lokke lærere nordover, som studiepermisjon med full lønn, lønnsøkning, støtte til nedbetaling av studielån, mvh. Dette synes å ha hatt begrenset betydning.

Den markante skoledirektøren i Finnmark, Lydof Lind Meløy karakteriserte midt på 1970-tallet lærermangel og lærergjennomtrekk som «selve arvesynda i nordnorsk distriktsskole». Da var situasjonen i Finnmark så prekær at en rekke skolesjefer truet med å gå av om det ikke ble gjort noe drastisk for å komme ut av uføret. Men problemet har fortsatt ikke funnet sin endelige løsning. Fortsatt er det skoler i Finnmark der så mye som 40% av kollegiet er uten godkjent lærerutdanning.

I en Nordlys-artikkel tidligere i høst foreslo professor Karl Øyvind Jordell ved Universitet i Oslo at departementet «setter ned et utvalg for å se nærmere på rekruttering av lærere til Nord-Norge. Og foreslå tiltak som kan løse problemet» Til dette kan jeg ikke la være å minne Jordell om at det var nettopp det departementet gjorde i 1977 da det ga det nyetablerte UiTØ i oppdrag å gjennomføre en analyse av lærersituasjonen nordpå og å forslå tiltak til ei forbedring». Opppdraget gikk til min kollega Harald Jørgensen og undertegnede. Og arbeidet vårt, best kjent som Lærerundersøkelsen, munnet ut i NOU-meldinga Lærersituasjonen i Nord-Norge forelå for over 40 år siden (NOU1978: 50)

I forkant av Lærerundersøkelsen hadde skoleforskningsgruppa ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med grunnskoler i Lofoten satt i gang med «Lofotprosjektet» som tok sikte på å utvikle en skole som skulle trekke inn lokal kunnskap og ellers reflektere lokalt næringsliv, kultur og historie. Dette prosjektet var et barn av nyradikalismen og hadde en sterk posisjon ved Universitetet i Tromsø hevdet at skolen innholdsmessig var dominert av den urbane bymiddelklassen, særlig på det sentrale østlandsområdet og ignorerte preget distriktene. 

Denne skolekritikken og kravet om en mer lokalorientert skole ble møtt med begeistring og entusiasme ikke minst på skolehold nordpå. Det skapte en «lokalsamfunnsbølge» som etter hvert fikk sterk tilslutning. På en rekke skoler i landsdelen særlig på landsbygda fikk tanken om å satse på mer lokalorientert skole nærmest unison tilslutning.  Ja, det vokste etter hvert fram krav om at også universitetet og de høgre utdanningsstedene skulle være landsdelsrelevante. I universitetets første år sto kravet om landsdelsrelevans sentralt.

Men dette forutsatte lærere  som  var kvalifiserte til å gi lokalorientert undervisning. Derfor ble det utviklet nye tilbud om videreutdanning i studier som lokalsamfunnspedagogikk, fådeltskole pedagogikk,  mv. Når Lærerundersøkelsen la vekt på å utvikle en skole som skulle gi elevene innsikt i lokalsamfunnenes problemer og utfordringer, var det ikke minst ut fra ei tro på  at dette ville styrke interessen for skolens innhold og følgelig øke lærernes tilbøyelighet  å slå seg ned i distriktsskoler på permanent basis.

Professor Karl Øvind Jordell har gjennom flere år holdt omverden kjent med statistikk og oversikter over lærerdekning og stabilitet. Men han har ikke så vidt jeg kan se satt søkelyset på om eller hvordan skolens innhold kan påvirke lærersituasjonen. Hans konkrete forslag for å komme ut av uføret, har altså så langt begrenset seg å be departementet gjennomføre ei så grundig utredning av lærersituasjonen at det ville gi grunnlag for å sette i verk tiltak for å gi bedre lærerdekning og stabilitet.

I NOU-meldinga fra 1978 var forslaget om å tilby desentralisert allmennlærerutdanning (DALU) utvilsomt det mest ytterliggående, men samtidig også det tiltaket som ble best mottatt av skolefolket særlig i distriktskommunene. Og til tross for betydelig skepsis særlig fra lærerorganisasjonene, ga Stortinget grønt lys for forslaget. Skepsisen var forståetlig all den tid det handlet om ei lærerutdanning som ikke forutsatte permanent tilstedeværelse ved lærerskolen. DALU skulle uansett vise seg å bli et vellykket tiltak som utvilsomt bidro til en bedre lærerdekning og ikke minst stabilitet.

Lærerundersøkelsen påviste at studenter som etter  fullført desentral lærertdanning  var tilbøyelige til å slå seg ned på hjemplassen eller nær den. Når vi argumenterte for lokal rekruttering, var det også fordi lærere derfra hadde solide lokalkunnskaper og følgelig skulle være velkvalifisert for gi lokalorientert undervisning noe vi så på som en viktig kvalifikasjon i seg selv.  

Desentaliserte profesjonsutdanninger utdanning spredte seg etter hvert over hele landet og også til å omfatte en rekke andre profesjonsutdanninger som førskolelærer, sykepleier, vernepleier, sosionomi, mv. I dag er disse tilbudene vel innarbeidet og akseptert som fullverdige alternativ til stasjonære studier.    

Hvordan gikk det så med begeistringa for lokalorientert undervisning? Den ble nok gradvis ble svekket, og skolehverdagen fortsatte stort sett  i gamle, vante spor. Den viktigste effekten av Lærerundersøkelsen var nok at den la grunnlaget for framveksten av  desentraliserte profesjonsutdanninger som definitivt har vist seg  å være liv laga.  Men uansett står departementet foran en formidabel utfordring når målet er å få lærere til å slå seg ned i nordnorske distriktskommuner. I årenes løp har en rekke økonomiske insentiver vært brukt for å lokke lærere nordover, som studiepermisjon med full lønn, lønnsøkning, støtte til nedbetaling av studielån, mvh. Dette synes å ha hatt begrenset betydning.

Å komme «selve arvesynda» til livs, betinger drastiske tiltak, som ikke minst krever grunnleggende endringer av organisering og innhold i skolen og av forholdet til lokalsamfunnene de skal være en del av.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse