Det sier seg sjøl at lærerne ønsker tid og rom til å gjøre forberedelser og etterarbeid på en forsvarlig måte. Det innebærer ofte kvelds- og helgearbeid, i eksamenstiden også nattarbeid. I en slik arbeidshverdag har lærerne behov for regulert og skjermet egentid, på skolen i skoletida, skriver Erik Olsen. Foto: Colourbox

Lærerne sist?

Om læreryrket og arbeidstid.

Skolen er ikke som mange andre arbeidsplasser, der man kommer på jobb om morran og er ferdig på ettermiddagen.

I Nordlys mandag 30.10 hadde to direktører i KS, Kommunesektorens interesseorganisasjon, et innlegg om skolen og lærernes arbeidstid under tittelen «Elevene først». Som mange kanskje husker ble det brudd i forhandlingene i 2014 da Arbeidstidsavtalen skulle revideres, med derpå følgende arbeidskonflikt. Det endte med at partene valgte å sette ned et utvalg som skulle se på lærernes arbeidstid og dermed bidra til et bedre klima mellom arbeidstakerorganisasjonene og KS som arbeidsgiver. Dette resulterte i en rapport som ble lagt fram i juni 2017 etter to og et halvt års arbeid. Norsk Lektorlag deltok i dette partssammensatte utvalget, men valgte å trekke seg ut fordi den mente utvalget ikke hadde oppfylt sitt mandat, nemlig å utrede organiseringen av arbeidstiden i skolen.

Det er altså ikke riktig å framheve den enighet og tillit mellom partene som tydeligvis KS mener skal danne utgangspunkt for et godt forhandlingsresultat denne gangen. De to direktørene, Tor Arne Gangsø og Erling Lien Barlindhaug, går faktisk så langt som å forvente «at alle parter kjenner på ansvaret» for at det ikke også denne gang skal gå mot brudd og påfølgende streik. Det er oppsiktsvekkende at arbeidsgiver går ut på denne måten, etter at forhandlingene er startet og partene har lagt fram krav og tilbud.

Dette mener tydeligvis også fylkesleder for Utdanningsforbundet i Troms, Thomas Nordgård, når han i onsdagens Nordlys gir KS svar på tiltale. Han reagerer på at det advares mot streik og de følger det vil få for den uskyldige tredjepart, elevene, og at det er KS som er alene om å sette «elevene først». Det oppfattes som munnkurv av Utdanningsforbundets fylkesleder når han retorisk retter følgende spørsmål til KS: «Er det en beskjed om at vi lærere må være så snille å være stille?» Det er nok det som er meningen, og det er ikke tilfeldig at advarselen kommer nå og i denne snedige formen som arbeidsgiver ynder å framføre.

Det ligger hensikter bak dette, som kommer fram i KS-direktørenes «overordnede synspunkter». De omfatter en konstatering av at skolen i Norge tilhører fellesskapet og er forankret i det lokale demokrati. Det er i siste instans innbyggerne i kommunen, når det gjelder grunnskolen, og fylkeskommunen, når det gjelder videregående, som skal være sikre på at skoleeier sørger for best mulig opplæring av deres barn og ungdom. Men i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og KS handler det om noe helt fundamentalt for de som skal utføre nevnte samfunnsoppdrag, nemlig lærernes arbeidstid og hvordan den organiseres.

Skolen er ikke som mange andre arbeidsplasser, der man kommer på jobb om morran og er ferdig på ettermiddagen. Jobben som lærer er dels i klasserommet i møte med elevene, dels i møter med andre lærere, skolens ledelse eller med foresatte. Undervisning skal forberedes, gjennomføres og etterarbeides (retting/vurdering osv.) Dette har ført til et avtaleverk som regulerer antall undervisningstimer i ymse fag, etter hvor omfattende de er og hvor høy stillingsprosent en lærer har. Det sier seg sjøl at lærerne ønsker tid og rom til å utføre disse oppgavene på en forsvarlig måte, for at elevene skal få den opplæringen de har krav på i den formen som er best for dem. Det innebærer ofte kvelds- og helgearbeid, i eksamenstiden også nattarbeid. I en slik arbeidshverdag har lærerne behov for regulert og skjermet egentid, på skolen i skoletida. Norsk Lektorlag mener at en god arbeidstidsavtale kjennetegnes slik, ifølge hjemmesiden til organisasjonen:

Den delen av arbeidstiden som ikke er bundet til undervisningstid med elevene, skal i stor grad disponeres av den enkelte lærer. Bare ved å vise tillit til lærerprofesjonen og tilkjenne den enkelte lærer stor grad av autonomi, kan man sikre tid til det viktige for- og etterarbeidet.  Dette er nødvendig fordi undervisningstimer, tidsfrister og skoleårets rammer legger sterke føringer og gir en rigid tidsstyring som må balanseres av at den enkelte lærer kan disponere resten av tiden selv.

Det skinner klart igjennom at KS ønsker at lærernes arbeidstid i større grad skal bindes til mer felles møte- og samarbeidstid. Det er «det skapende fellesskap som former den gode skolen». Selvsagt skal lærerne samarbeide, men de må forstås også som reflekterende mennesker med behov for tid og rom til individuelt arbeid.

Det er for øvrig en selvfølge at lærerne setter elevene først, og det gjør de. Men når det gjelder arbeidstid, skal lærerne ikke komme sist.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse