Annonse
Professor Jordell hevder at pengene til lærernorm ikke er benyttet til å få lærere til utkantene. Her tar Jordell feil. Små kommuner innfrir lærernormen, skriver KrFs Hans Fredrik Grøvan. Illustrasjonsfoto: Torgrim Rath Olsen

Lærernormen virker

Karl Øyvind Jordell sår tvil om i hvilken grad innføring av lærernorm har hatt effekt for lærerrekruttering.

KrF og jeg er glade for at vi har fått gjennomslag med regjeringen for å innføre en lærernorm. I motsetning til Jordell tror vi den har betydning for rekruttering av lærere når de vet at den medfører færre elever pr. lærer.

Vi vet gjennom flere undersøkelser at de fleste lærere opplever at gruppestørrelse er av stor betydning. Det er og blir en pedagogisk fordel å ha mindre elevgrupper når målsetningen er å se hver enkelt elev, følge elevens utvikling og tilrettelegge for et godt læringsmiljø. Med lærernormen blir læreryrket mer attraktivt. Der hvor Jordell peker på arbeidsledighet som forklaring på det rekordhøye antallet nye lærere, peker vi i KrF på våre gjennomslag for skolen. Gode tiltak virker!

Debatten om utfordringene knyttet til lærerrekruttering er like viktig i hele landet. For KrF er det helt sentralt at skoler over hele landet skal gjennomgå en kvalitetsreform. Jordell hevder at pengene til lærernorm ikke er benyttet til å få lærere til utkantene. Her tar Jordell feil. Små kommuner innfrir lærernormen. Jamfør Kommunal Rapport 20. september 2018.  

Resultatet er flere lærere i de små kommunene. Noe som er stikk i strid med skeptikernes dystre spådommer om store kommuner som tar lærere fra de små. Det er ansatt flere lærere i alle kommuner og den største økningen har kommet der behovet er størst. I samme artikkel fra Kommunal Rapport i september i fjor kunne vi lese at de 131 kommunene som trengte flere lærer sa at de stort sett oppfylte normen. I rundspørringen kan vi for eksempel lese om Bodø som i 2016 måtte ansette ikke-godkjente allmennlærere. I 2018 har samme kommune imidlertid hatt veldig høye søkertall av kvalifiserte lærere. Trenden har dermed snudd. Bodø er et godt eksempel på hva som skjer med lokalt engasjement og kreativitet for å oppfylle normen. Kommunen definerte tydelige mål for hvor mange lærere de skulle rekruttere. Samtidig endret de praksis med mye bruk av vikariater til faste ansettelser. Bodø har også tatt i bruk lønn som et aktivt virkemiddel for å trekke flere lærere til kommunen. Dersom en valgte å jobbe på en skole i utkanten fikk man enda et lønnstillegg. Slike tiltak er det opp til lokalpolitikerne å bestemme, og er til etterfølgelse.

Fortsatt er det behov for flere tiltak som kan bidra til økt rekruttering til læreryrket. Vi er opptatt av flere virkningsfulle rekrutteringstiltak som kan sikre norske skolebarn kvalifiserte lærere. Innføring av veiledningsordning for nyutdannede lærere som KrF ble enige med regjeringen om i siste høsts budsjettforhandlinger er et viktig tiltak. Vi tror desentralisert lærerutdanning og bruk av lønn som virkemiddel er andre gode og målrettede tiltak som kan sikre bedre rekruttering i årene framover.

I år skjerpes normen ytterligere til 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn. Det viser effekten av KrFs seier i budsjettforhandlingene. Selv om regjeringspartiene ikke ønsket lærernorm på skolenivå ser vi nå alle at gode tiltak virker. Vi har fått en statsråd og en regjering som stiller seg bak KrFs skolereform og gjennomfører.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse