Annonse
HALVPARTEN I NORD: I de åtte kommuner hvor mer enn 25 prosent av timene gis av ufaglærte, er halvparten i Nord-Norge, skriver artikkelforfatteren. Foto: Arkiv

Lærertall, lærernorm, lærerutdanning og langtidsskader

På utdanningene i Nesna, Bodø og Alta står mange studieplasser tomme. 

I et oppslag i Utdanningsforbundets blad nettavis Utdanningsnytt for 6. september presenteres tall for ukvalifiserte lærere i de 20 største kommunene, og alvorstyngede tillitsvalgte fra to av disse (Sandnes og Bærum) uttaler seg om hvor betenkelig det er at 6-7 prosent av undervisningstimene gis av ukvalifiserte. Og det er jo i og for seg betenkelig. Men de 20 kommunene utgjør bare en nokså ubetydelig del av helhetsbildet.

Heldigvis finnes der en henvisning til en tabell der man kan ‘sjekke bruken av ukvalifiserte lærere i din kommune’. Denne tabellen kan også brukes til å få en mer overgripende innsikt i hvor det virkelig er problemer.

Selvfølgelig er det i Nord-Norge. Som bakgrunn for det følgende må man ha i mente at Nord-Norge bare har en brøkdel av landets kommuner. Jeg har begrenset meg til kommuner hvor bruken av ufaglærte er minst ca dobbelt så høy som i Sandnes og Bærum, nemlig der hvor mer enn 15 prosent av timene gis av ufaglærte.

I de åtte kommuner hvor mer enn 25 prosent av timene gis av ufaglærte, er halvparten i Nord-Norge. Det er riktignok Solund i Sogn- og Fjordane som ligger på topp, med 43,1 prosent, men Gamvik og Dyrøy gjør det godt, med hhv 36,6 og 35,7. Hedmark, Trøndelag og Rogaland er representert med en kommune hver.

I neste gruppe, hvor 20 – 24,9 prosent av timene gis av ufaglærte, ligger fem av sju i Nord-Norge; her er Trøndelag og Møre- og Romsdal representert med en hver.

Og i den siste gruppen, med 15 – 19,9 prosent, er 11 av 19 kommuner i Nord-Norge. Her er Trøndelag representert med tre, Sogn og Fjordane og Rogaland med to hver, og Hordaland med en kommune

Det fremgår at i tillegg til Nord-Norge er det kommuner i Vestlandsfylkene og Trøndelag som har store problemer med ufaglærte lærere, mens bare en enkelt Østlandskommune har det; i Engerdal gis 34 prosent av timene av ufaglærte.

Samlet sett fremgår at av de ca 30 kommunene med mer enn 15 prosent ufaglærte lærere, som utgjør snaue 10 prosent av alle kommuner, er 10 i Finnmark, 10 i Troms og Nordland, 10 i Trøndelag og på Vestlandet, en enkelt på Østlandet, og ingen på Sørlandet (Agder).

I vurderingen av disse tallene er det viktig å være klar over at tall på kommunenivå ikke får fram situasjonen ved små utkantskoler. I kommunesenteret kan det være god lærerdekning; ved småskoler i utkantene kan andelen ufaglærte gå opp mot 50 prosent.

Utdanningsforbundet har vært en pådriver for lærernormen, som er en norm som i realiteten er for byene og store kommuner, særlig det sentrale østlandsområdet. Den sikrer små grupper, som egentlig kan innebære dobbel lærerdekning. Det er ikke så mange lærere det dreier seg om, men som det fremgår, hadde det vært større behov for dem andre steder Og når det som følge av normen utlyses stillinger i sentrale strøk, fristes lærere i utkantene til å flytte på seg.

Utdanningsforbundets leder hevder at bruk av ufaglærte «… øker risikoen for å sette spor i barn som kan være skadelig i lang tid, både når det gjelder det faglige og det relasjonelle». Hvis det er riktig, er forbundets prioritering av kommuner som allerede har relativt god dekning, uetisk.

For å bøte på situasjonen har jeg foreslått en lærernorm for utkantene: Ved skoler hvor mer enn f eks 20 prosent er ufaglærte, kan lærerlønnen heves med f eks 20 prosent, stigende til f eks 50 prosent etter f eks fem år.

Opptakstallene til lærerutdanningene i Nord-Norge viser at landsdelen er avhengig av import av søringer. Noen søringer synes det er stas med vær og vind og natur, men etterhånden kan aldrende foreldre sydpå ønske at barnebarna kommer nærmere. Jeg har derfor også foreslått en ordning med fortrinnsrett for lærere som har tjenestegjort f eks fem år ved en skole hvor andelen ufaglærte er høy: De skal ha fortrinnsrett til stillinger i et par kommuner som de selv plukker ut.

I de siste tre årene har antallet lærere økt med snaue 1000 pr år. Men det har ikke hjulpet der jeg har gjort stikkprøver, på trinn 1-4 i Finnmark. Her har andelen ufaglærte omtrent doblet seg i den samme treårsperioden. Dette har sammenheng med at regjeringen rasjonerer tilgangen på lærere, ved å stille opptakskrav som ikke er bærekraftige. På utdanningene i Nesna, Bodø og Alta står mange studieplasser tomme.  Situasjonen vil bli forverret når det ikke produseres grunnskolelærere i 2021, da studentene skal skrive masteroppgave, og i årene etter, når frafallet øker som følge av at en del studenter ikke makter masteroppgaven. Også på dette punkt har Utdanningsforbundet vært en pådriver.

Selvfølgelig er det slik at lærermangel er relatert til lærernes arbeidsbetingelser, herunder lønn. Det ligger til fagorganisasjonen på påpeke dette. Men inntil man får gjennomslag for bedre betingelser, og dermed forhåpentligvis flere lærere, burde Utdanningsforbundet unngå å støtte tiltak (lærernorm, master) som forverrer situasjonen, i hvert fall hvis man virkelig mener at det er fare for langtidsskader hos elever som ikke har kvalifiserte lærere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse