Annonse
Det har atskillig for seg å hevde at regjeringen har vendt ryggen til distriktene – i lærerutdanningssammenheng ved en symbolpolitikk som skal gi inntrykk av høy kvalitet, på bekostning av småskoleelever i utkant-Norge, skriver Karl Øyvind Jordell. Foto: Colourbox

Lærerutdanning i nord: gledelig om tiltak, feil om tall

I en pressemelding kunngjør Kunnskapsdepartementet et tiltak for å bøte på lærermangelen i Nord-Norge: Begge universitetene skal tilby utdanning til personer som har avbrutt sin lærerutdanning. Tilsynelatende svekker dette en påstand i dagens leder i Nordlys, om «… inntrykket av en regjering som har vendt ryggen til distriktene …».

Imidlertid avslutter departementet slik: «Utviklingen i Nord-Norge når det gjelder bruken av ukvalifiserte i skolen går i riktig retning. Det er om lag 400 lærerårsverk som blir utført av ukvalifiserte i Nordland, Troms og Finnmark, men andelen er lavere i år enn i fjor. I Finnmark gikk andelen ned fra 9,6 til 9,5 prosent, i Nordland fra 7,3 prosent til 6,9 prosent, og i Troms fra 6,5 prosent til 6,0 prosent.»

Dette er tall som tilslører viktige realiteter.

For det første er situasjonen forverret i Finnmark, hva angår den type lærere som det er størst mangel på, og hvor Statistisk Sentralbyrå venter størst mangel i fremtiden, nemlig lærere for trinn 1-4. Her var det, ifølge Grunnskolestatistikken, 10,4 prosent ufaglærte i fjor, og hele 12,8 i år, en økning på 23 prosent. Over de tre siste årene er antallet ufaglærte tredoblet på dette trinnet i Finnmark.

For det annet skjuler fylkestall lokale variasjoner. Sju av nitten kommuner i Finnmark har i år mer enn 20 prosent ufaglærte, mot tre i fjor, målt med utgangspunkt i antall lærere (ikke årsverk). Med basis i slike tall er situasjonen forverret i sju kommuner i Finnmark, ni i Troms, og hele 16 i Nordland. Dette siste kan være et apropos til nedleggelsen av Nesna, som er utgangspunktet for lederen i Nordlys.

Og for det tredje: tall på kommunenivå gir ikke hele bildet – kommunesenteret og andre tettsteder kan ha god lærerdekning; småsteder kan ha dårlig.

En liknende fordreining av fakta finner man i et innlegg fra statssekretær Remen i Aftenposten for 12. juni. Der hevdet hun at søkningen til lærerutdanning har holdt seg i år. Det er ikke korrekt. For de tre ordinære typer lærerutdanning, for trinn 1-7, trinn 5-10 og lektorutdanning, er det nedgang i søkertallene, på hhv 1, 6 og 5 prosent.

Viktigere i denne sammenheng: Ved de fire nord-norske lærestedene er nedgangen på 5 prosent for trinn 1-7. I Alta, som sist år hadde 8 fremmøtte studenter til 25 plasser, har søkningen gått ytterligere ned, med 12 prosent. Dette er egentlig rasjonering av lærere til Nord-Norge, i en situasjon der lærermangelen er til dels økende: opptakskravene er så høye at de fleste studieplassene står tomme.

Så det har atskillig for seg å hevde at regjeringen har vendt ryggen til distriktene – i lærerutdanningssammenheng ved en symbolpolitikk som skal gi inntrykk av høy kvalitet, på bekostning av småskoleelever i utkant-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse