Annonse
Det kan umulig være bærekraftig å utdanne 55 småskolelærere pr år i Nord-Norge, skriver Karl Øyvind Jordell. Foto: Scanpix

Lærerutdanning: Realiteter og statsrådens retorikk

Det foreligger nå tall for hvor mange studenter som møtte fram til lærerutdanningene i høst. Her prioriterer jeg tallene for Nord-Norge, hvor lærermangelen er størst: To tredeler av de kommunene som har mer enn 15 prosent ufaglærte, ligger i denne landsdelen. Halvparten av disse, ti kommuner, ligger i Finnmark, dette utgjør halvdelen av kommunene i dette fylket (som nå blir borte, i hvert fall en stund). Jeg begrenser meg også til GLU1-7, hvor problemene er størst – ingen venter egentlig særlig lærermangel på høyere trinn, hvor det også utdannes mange lærere gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.

Det viktigste trekket er at rekrutteringen til småskolen i Nord-Norge har gått ned, fra 97 fremmøtte i fjor, til 91 i år. Dette skyldes først og fremst en negativ utvikling i Tromsø, hvor det i fjor møtte fram 55 studenter til 40 studieplasser, men i år bare møtte 41, til 60 plasser. Ellers er der positiv utvikling i Alta (dobling fra 8 til 16 fremmøtte, til 25 plasser) og i Bodø (fra 16 til 19 fremmøtte, til 40 plasser). På Nesna har fremmøtet sunket, fra 18 til 15 fremmøtte; der har man 30 studieplasser. Fremmøtet regnet i prosent varierer mellom 48 i Bodø og 68 i Tromsø. I dette feltet ligger også Sogndal (61 prosent). Volda ligger litt høyere (73), mens Stord ligger på bunnen, med 33 prosent frammøtte til 54 studieplasser.

Disse realitetene kan med fordel sees i sammenheng med statsråd Nybøs retorikk, slik den nedfeller seg i svar til Norun (18), som i Aftenpostens spalte ‘Spør skolemakten’ 30. oktober spurte: «Hvorfor er det firerkrav i matte for å bli lærer?» Svaret inneholder de ca fem ‘talking points’ som kunnskapsministerne i de siste årene har latt sine spinndoktorer legge til grunn når de skal besvare spørsmålet om firerkravet og tilliggende herligheter. La meg minne om at kravet ikke lenger har flertall i Stortinget, og bare opprettholdes fordi KrF forhandlet bort sitt standpunkt for å få gjennom sin lærernorm. (Dens virkning vil jeg komme tilbake til når grunnskolestatistikken publiseres en gang i adventstiden.)

Her er Nybøs talking points:

1. «Jeg kan forstå at noen tenker at man ikke trenger matte for å bli en god norsklærer. … Elevene møter tall, statistikk og figurer i alle fag. Derfor må lærere også kunne matematikk.» Vel, det er helt klart at man trenger mattekunnskaper i naturfagene og i de fleste samfunnsfag. I sakprosatekster i norsk kan det vel også finnes tall, statistikk og figurer. Men knapt i fremmedspråk. I KRLE er den største tallmessige utfordring 70 x 7, som er det anbefalte antall ganger man skal tilgi sin neste. Spørsmålet er om man har råd til å miste gode filologer som lærere, bare fordi de kan støte på ett og annet tall.

2. «Søkertall fra de to siste årene viser at vi er på rett vei. Det er nå flere som vil bli lærere enn før vi innførte firerkravet.» Ja, det er det, i absolutte tall. Men lærerutdanningen har tapt andel av søkermassen. Fra 2015 til 2019 økte søkertallet til høyere utdanning totalt med 8 prosent. Søkningen til GLU 1-7 økte bare med 5 prosent, og til GLU 5-10 med 7 prosent. Men søkertall er av begrenset betydning. Ikke alle søkere er kvalifisert, og fremfor alt fordeler de seg skjevt: Det fremgår ovenfor at i hvert fall sju læresteder i utkantene ikke får fylt opp sine studieplasser.

3. «Fra forskning vet vi at de som er flinke på skolen også er flinke til å fullføre studiene. [I anledning debatten om Dag Solstads bruk av komma: Komma mangler i orig.] … Firerkravet er ett av flere tiltak som er blitt iverksatt for at flere studenter skal gjøre ferdig utdanningen.». Her finnes det sikkert empiri, men hensynet til frafall må veies mot hensynet til lærerdekning: Er det viktigere med lavt frafall enn med bedre dekning? Mulig empiri er sikkert rimelig klar hvis man sammenlikner lærere med 3 i matte, med lærere med 4 i matte fra videregående. Men det er tvilsomt om man får særlige utslag dersom man sammenlikner lærere med 3,5 eller bedre i snitt, med lærere som har 3,4 og 3,3 i snitt. Dette er et annet opptakskrav som man nok snart må justere, når mangelen på småskolelærere om få år kan nå i hvert fall 8000.

4. «Kravene gjelder kun den enkleste matematikken. Tar du avansert matematikk, holder det å stå.» Dette er for så vidt korrekt. Men hvor enkel er den enkleste matematikken på årstrinn 12? I et fag som matte blir det vanskeligere og vanskeligere med årene. Og på trinn 12 er den i hvert fall noe helt annet enn det som trengs for å kunne undervise i regning i småskolen.

5. «Det kan godt hende at det ville bli blitt flere søkere hvis vi fjernet eller senket krav for å komme inn på lærerutdanningen. Men jeg tror ikke det er veien å gå hvis vi skal få de beste elevene til å velge Norges viktigste jobb.» Her det mye. For det første: Man har mer enn nok søkere – 9015 til 1537 studieplasser på GLU1-7, og kunne ta opp flere dersom man justerte kravene litt ned. For det annet: Det er ingen som tar til orde for å fjerne alle krav. Og for det tredje: De fleste av de beste elevene velger helt andre studier – i hvert fall inntil lærerlønningene gjenspeiler at dette er Norges viktigste jobb.

Det samlede inntrykk er at spinndoktorene holder seg noenlunde på rett side av sannheten – samtidig som man underkommuniserer helt vesentlige trekk ved situasjonen. Og uansett sannhetsgehalt: Det kan umulig være bærekraftig å utdanne 55 småskolelærere pr år i Nord-Norge – det er det tallet man får etter frafall, når man justerer litt for at disse studentene skal skrive masteroppgave, og at frafallet nok blir noe høyere enn det til nå har vært.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse