Annonse
Foto: Colourbox

Lærerutdanningen for trinn 1-7 har raknet i Nord-Norge

Dette skyldes at regjeringen i realiteten rasjonerer tilgangen på studenter, ved kravene om 3,5 i snitt og 4 i matematikk. 

Lederne for Utdanningsforbundet i de fem nordligste fylkene argumenterer i Nordnorsk debatt for at det er viktig med «… gode tiltak som kan sikre lærerutdanning i halve kongeriket», nemlig den nordligste halvdelen – hvor riktignok langt under halvparten av undersåttene bor. I forlengelsen av dette argumenterer de for studiesteder spredt rundt i hele landsdelen. 

Det er ikke vanskelig å sympatisere med dette. Men realitetsorienteringen hos de fem kunne vært større. Problemet er at regjeringen rasjonerer tilgangen på studenter.

Statsråden hevdet i april at fjorårets søkning til lærerutdanning var historisk god. Det var ikke helt nøyaktig; for lærerutdanningene for trinn 1-7 var den høyere i 2015, fordi mange da ville sikre seg plass før kravet om 4 i matte skulle komme, året etter.

Men søkningen var god. Det var imidlertid ikke fremmøtet ved lærerutdanningene for trinn 1-7 i Nord-Norge, slik det er oppsummert av Samordna opptak.

I Levanger, som er blitt Nord-Norge på grunn av sammenslåingen med Bodø, var fremmøtet brukbart: 31 til 40 studieplasser på den ordinære utdanning, 23 til 30 plasser på den nettbaserte, i snitt 77 prosent. Og i Tromsø tok man opp 55 studenter til 40 studieplasser.

Men ellers raknet det fullstendig, altså endog i et år med historisk god søkning: 16 til 40 plasser i Bodø (40%), 18 til 30 på Nesna (60 %), og 8 til 25 i Alta (32 %). 

Dette skyldes at regjeringen i realiteten rasjonerer tilgangen på studenter, ved kravene om 3,5 i snitt og 4 i matematikk. 

Utdanningsforbundet er motstandere av 4-kravet, men det uklart hvordan man stiller seg til kravet om 3,5, som er årsaken til dagens lærermangel – hadde man justert det ned til 3,3 for ca 10 år siden, hadde vi knapt hatt noen lærermangel.

Utdanningsforbundet har også vært pådriver for kravet om master for lærere, noe som vil medføre at gjennomføringsgraden vil synke fra snaue 70 til om lag 60 prosent, foruten at kravet vil øke lærermangelen med ca 2000 i 2021, da det ikke uteksamineres lærere.

Dette vil særlig gå utover Nord-Norge. De siste tre årene har antallet lærere i landet som helhet økt med ca 1000 i året, men i småskolen i Finnmark har andelen timer gitt av ufaglærte økt fra 7 til 13 prosent i løpet av de samme tre årene. Lærertallet har økt primært som følge av den generelle arbeidsledigheten – skolen oppfattes som en trygg arbeidsplass. Men noen lærere har åpenbart flyttet sydover fra Finnmark, hvor det kunne vært god bruk for dem.

Disse tallene viser for øvrig at lærernormen, en annen av Utdanningsforbundets kjepphester, var unødvendig. Lærertallet økte nesten like mye i de to årene før normen ble innført, som i fjor. Påstander om at bevilgninger ikke nådde fram til skolene, var en nærmest en bløff. Når det kunne se slik ut for noen år siden, skyldtes det at man ikke fikk tak i lærere. Da konjunkturene endret seg, ordnet det seg, to år før normen kom.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse