Annonse
Jeg er fullt ut innforstått med at det ikke kommer til å være solskinn hver eneste dag, men mener oppriktig at det å få være med på å løse de utfordringer som finnes i spesialisthelsetjenesten i nord, er et av de viktigste og mest motiverende samfunnsoppdrag man kan ha, skriver Helse Nords nye toppsjef, Cecilie Daae. (Foto: Helse Nord)

Lagspill til beste for befolkningen

Når jeg overtar roret etter Lars Vorland vil lagspill være mitt utgangspunkt for å levere gode spesialisthelsetjenester til befolkningen skriver Cecilie Daae, administrerende direktør for Helse Nord RHF.

UNN er og skal forbli landsdelens eneste universitetssykehus, og det må vi verne om.

Det er ingen tvil om at det har vært en krevende høst for Helse Nord. Flere utfordringer har blitt håndtert – det er nok å nevne ambulanseflytjenesten og lokalisering av fremtidig sykehus på Helgeland. Dette er saker av stor betydning for befolkningen, som får mye oppmerksomhet i media. All denne oppmerksomheten gjør at flere har spurt meg om hvorfor jeg frivillig tar en jobb som av mange karakteriseres som svært krevende.

Motiverende samfunnsoppdrag

Sannheten er at jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å få være med på å utvikle pasientens helsetjeneste for hele den nordnorske befolkningen. Og jeg gleder meg til å møte inderlig engasjerte fagfolk som utgjør selve kjernen i helsetjenesten. Jeg er fullt ut innforstått med at det ikke kommer til å være solskinn hver eneste dag, men mener oppriktig at det å få være med på å løse de utfordringer som finnes i spesialisthelsetjenesten i nord, er et av de viktigste og mest motiverende samfunnsoppdrag man kan ha.

Lagspill og situasjonsforståelse

På kort og lang sikt er det flere utfordringer hvor jeg skal bidra til at vi finner gode løsninger. Løsninger finnes best gjennom lagspill. Lagspill mellom institusjoner, personer og nivå. For å få dette til er det nødvendig med komplementære ferdigheter, rom for direkte tale og lojalitet til beslutninger. Med det mener jeg at vi skal bruke hverandres kompetanse på best mulig måte, det skal være åpne prosesser, høyt under taket, og vi skal arbeide målrettet mot felles mål når det er truffet en beslutning. Hele Helse Nords organisasjon er i utgangspunktet et eneste stort lagspill, hvor våre sykehus og andre institusjoner alle er avhengige av hverandre.

Utgangspunktet for godt lagspill er en rimelig grad av felles situasjonsforståelse. Vi skal oppfordre til å ha meninger om den viktige virksomheten vi driver. Samtidig skal vi arbeide for å skape og utvikle møteplasser for dialog, slik at situasjonsforståelsen i større grad kan utvikles i fellesskap. Dette stiller krav til ledelse, verdiforankring og kulturforståelse, og det vil jeg følge opp i løpet av det kommende året.

UNN må gis gode rammebetingelser

Et annet punkt jeg kommer til å vie oppmerksomhet, er Universitetssykehuset Nord-Norges (UNN) rolle som regionens universitetssykehus. I likhet med Lars Vorland, er jeg opptatt av at UNN skal være «motoren» i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. UNN skal bidra overfor de andre sykehusene, og tilby høyspesialisert behandling til de pasienter som er mest krevende å behandle. For å få til dette er det Helse Nord RHFs ansvar å legge til rette for at fagmiljøene ved UNN har en tilstrekkelig størrelse for å utvikle og vedlikeholde egen kompetanse, noe som kan være utfordrende med et begrenset pasientgrunnlag. Under min tid som administrerende direktør i Helse Nord RHF vil jeg påse at UNN har rammebetingelser for å ivareta dette på en forsvarlig måte. UNN er og skal forbli landsdelens eneste universitetssykehus, og det må vi verne om.

Beredskapsarbeid i sykehusene

Med min bakgrunn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, er det naturlig at jeg tar med meg noen ideer om hvordan spesialisthelsetjenesten både påvirkes av, men også kan bidra inn mot, utfordringsbildet og beredskapsutfordringer i Nord-Norge. Dette mener jeg mye om, men nøyer meg med å nevne legemiddelforsyning, egenberedskap også i sykehusene og de øvrige institusjonene (eksempelvis nødvann og nødstrøm) og på hvilken måte sykehusene må videreutvikle sin rolle i totalforsvaret.

Og det må øves. Enten det er med politi, forsvar, andre nødetater, frivillige organisasjoner, sivilforsvaret eller andre som har en rolle. Når krisen treffer, er det min målsetting at planverk og rutiner fungerer mest mulig knirkefritt, slik at vi fremstår som en pålitelig samarbeidspartner som løser helsedelen av oppdragene som kriser gir. Den nasjonale øvelsen Digital 2020 kan bli en viktig anledning.

Travelt fremover

I tiden fremover er det mye som skjer i Helse Nord. Et lite utvalg av dette er: Fremtidens sykehusstruktur på Helgeland skal fastsettes. Beredskapen på ambulansefly skal stabilisere seg på et tilfredsstillende nivå. Det skal bygges nytt sykehus i Hammerfest. Snart åpner Finnmarkssykehuset Sámi Klinihkka i Karasjok. PCI-tilbudet ved Nordlandssykehuset skal snart åpne. Vi skal vurdere behovet for et ambulansehelikopter i Øst-Finnmark, basert på erfaringene med Forsvarets Bellhelikopter i Kirkenes. I sum viser dette noe av bredden i samfunnsoppdraget som jeg nå gleder meg til å ta fatt på. Når jeg ganske snart skal besøke alle helseforetakene, ser jeg frem til å få høre mer om dette, samt snakke med fagfolkene om deres perspektiver for hvordan vi kan utvikle spesialisthelsetjenestens tilbud til befolkningen i Nord-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse