Annonse
LAKS: Havbruksnæringen i norge blir gjenstand for hatefulle ytringer i mediene, mener interesseorganisasjonen for oppdretterne, Sjømat Norge. Arkivfoto: Torgrim Rath Olsen, Nordlys

Laksedebatt med utropstegn!

I dagens medier ser det ut til å være fritt frem for hatefulle ytringer, også mot norsk havbruksnæring, mener Are Kvistad.

Hva er det egentlig man ønsker å debattere i landsdelens største avis?

Det er trist å lese lokalpolitiker Eskil Johansens innlegg i Nordlys 5. desember. Ikke fordi han er glødende opptatt av å hindre nyetableringer av havbruk, for en åpen debatt om næringsutvikling er alle tjent med. Men det er synd at Johansen bidrar til å trekke debattnivået ned til et meningsløst lavmål, og at Nordlys ukritisk stiller sine debattsider og digitale kanaler åpne for hets.

Johansen har skrevet et langt innlegg, der han fremstiller nordnorske bedriftsledere som løgnhalser som gjør alt for å påvirke regionens politikerne som ”raver” på konferanser, opptrer i ”ekkokammer” og lar seg bli ”lurt trill rundt”. Han plasserer høyt utdannede, til dels unge og engasjerte medarbeidere i Sjømatrådet i Tromsø i klasse med nazistene og med påstander om at de jobber ”mot kystfolket”. Forskningen får også gjennomgå når Johansen skriver om ”konsulentrapportene forkledd som forskning med oppblåste forfalskede sysselsettingstall”.

Det er all grunn til å ønske debatten om havbruksnæringen velkommen. Ja, oppdretterne har utfordringer som ennå ikke er løst, men man kommer ikke bort fra at bedriftene står for viktig matproduksjon, stor aktivitet, sysselsetting og skaping av store verdier som også kommer landsdelen til gode. Klimatrusselen og spørsmålet om hva vi skal leve av i framtida er viktige tema der havbruk har noen av svarene på utfordringene. Så kjør debatt! Alle bør få komme til orde, men da er det vel i debattens interesse at selve debattklimaet ivaretas?

Her ligger medienes og redaktørenes ansvar. På hvilken måte mener Nordlys-redaktør Helge Nitteberg at slike innlegg er et godt bidrag til samfunnsdebatten i Nord-Norge? Hva er det meningen at leserne, laksenæringen eller politikerne kan lære av det Johansen skriver? Hva er det egentlig man ønsker å debattere i landsdelens største avis? Om bedriftsledere er løgnhalser? Om landets fremste markedsføringsmiljø for sjømat har Hitlers propagandaminister Goebbels som ideal? Om nordnorske politikere går i spissen for at ”kyst- og fjordbefolkningen blir ranet atter en gang”?

Betyr dette at hvem som helst kan skrive hva som helst, sparke i alle retninger og likevel bli publisert gjennom Nordlys?

Det er dette som er noe av kjernen i problemet i Nordlys - og en del andre medier om dagen. Mangeårig VG-redaktør Bernt Olufsen skriver i sin blogg om hatefulle ytringer i de mange kommentarfeltene, noe som er en side av samme sak. Han peker på viktigheten av å kultivere debatten, og det er en moderatorjobb pressen må ta. Han refererer Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen som formulerer det slik: ”.. debatten er som en gressplen. Hvis du aldri steller den, så blir den overtatt av ugress.”

Redaktører svarer gjerne at det er viktig med stor takhøyde i ytringsfrihetens tegn, og vi må tåle at ting settes på spissen. Det er viktig for at demokratiet skal fungere. Det er det lett å være enig i. Kritikk er grunnleggende viktig for å oppnå forbedring. Mitt anliggende er behovet for å moderere debatten, framstillingen av virkeligheten og et minstemål av faktasjekk slik at ordskiftet faktisk fører oss framover.

Før redaktøren griper tastaturet fatt, håper jeg han reflekterer over spørsmålene sammen med sitt redaktørkollegium.

Og les gjerne hva medieforskerne Marit Schei Olsen og Tone C. Osmundsen ved NTNU Samfunnsforskning har kommet fram til i forskningsprosjektet STARR. De har fulgt spesielt den redaksjonelle dekningen av havbruk siden 2012. Etter en gjennomgang av 1304 artikler konstaterer de at mediedebatten ikke har rikket seg av flekken. De fleste debatter om ulike tema endrer seg over tid, ved at nye ting tas opp etter hvert som debattantene løser gamle uenigheter. Slik er ikke med havbruk. Det hele framstår som en skyttergravsdebatt.

Forskerne påpeker at metaforer og retorikk slår nakne fakta. Den utstrakte bruken av metaforer og retoriske virkemidler gir motstanderne av havbruk legitimitet til å snakke om problemene uten å være ekspert. ”Med felles retorikk ser det ut som om motstanderne snakker om det samme, samtidig som de blir svært motstandsdyktige mot fakta og andre synspunkter”, sier Osmundsen til forskning.no.

Et problem for havbruksnæringen er nettopp manglende kunnskap om hvordan havbruk drives, hvilke holdninger oppdretterne har og hva man gjør for å bli bedre på alle områder. Det er noe næringen selv har hovedansvar for å kommunisere til omverdenen. Jeg frykter at mediene er i ferd med å gjøre seg irrelevante når historien om havbruk – på godt og vondt - skal fortelles og diskuteres. Alle ser at det offentlige ordskiftet preges av fordømming, unyanserte framstillinger og tildels overlates umoderert til Facebook og kommentarfeltene. Dette skjer samtidig med at mediene kutter i staben og leverer dårligere journalistisk kvalitet.

Det vi trenger nå er bedre redigerte medier, bedre kvalitet på journalistikken og kultivering av det offentlige ordskiftet. Det vi opplever i Nordlys og store deler av medie-Norge er det motsatte. Det er en tragedie for mediehusene, for debatten, samfunnsutviklingen og for demokratiet. Med dagens teknologi er det ubegrenset rom for hatefulle ytringer, utropstegn og karakteristikker. Spørsmålet redaktørene bør stille seg er om dette bidrar positivt til å utvikle samfunnet som vi alle skal leve sammen i.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse