Figuren viser utviklingen i norsk lakseeksport i tonn, prisen i USD pr. kg og i kroner pr. 100 gram for perioden 1981 – 2016.

Laksemarkedet – alle næringers drøm

Med økt kvantum og samtidig stigende pris i de siste femten år er laksemarkedet noe for seg selv i internasjonal sammenheng. I næringens første tjue år gikk det som det vanligvis går med nye næringer – for å få plass til større volum i markedet må prisen ned. Figuren viser dette. Den er fra min e-bok Fisheries and Aquaculture Economics (kan lastes ned gratis fra Bookboon), der de fire siste kapitlene omhandler fiskeoppdrett.

Hvitfisken pangasius, oppdrettet i Vietnam, kom ut på verdensmarkedet for om lag tjue år siden og har hatt samme utvikling som i laksens første to tiår – kvantum økte og prisen gikk ned. Også den er en av de største suksessene i internasjonal fiskeoppdrett, selv om næringen i senere år ikke har fått prisøkning slik som for norsk laks.

I teorien er det rimelig enkelt å få til både økt kvantum og økt pris – la etterspørselen øke mer enn tilbudet. Tegn opp tilbud og etterspørsel i en pris-kvantum figur og du kan se dette ved å flytte på kurvene, med størst økning for etterspørselskurven. Men hvordan få det til i praksis? Vanligvis snakker vi økonomer om positive skift i etterspørselen som skyldes økte inntekter for konsumentene og økte priser på konkurrerende varer. I laksemarkedet med stor internasjonal konkurranse har begge disse faktorene virket til å forklare den relativt sterke økningen i etterspørsel etter norsk laks.

Men ikke alt har latt seg forklare statistisk. For perioden 2002-2011 viser Brækkan m.fl. i en ny artikkel at av den totale veksten i lakseetterspørselen kan under 40 prosent forklares av økte inntekter og konkurrerende varer i de viktigste markedene. Over 60 prosent er uforklart rent statistisk, og det gjenstår mye arbeid for om mulig å kvantifisere viktige faktorer.

Figuren viser at eksporten i de senere år (2012-2016) har mer eller mindre stagnert, mens lakseprisen har økt på verdensmarkedet, og særlig regnet i kroner som jo er avgjørende for næringen. Av Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyser vet vi at driftsoverskuddene i disse årene har vært svært store, på det meste mer enn 30 prosent. Det er knapt andre næringer som kan vise til slike resultat, verken i Norge eller i andre velstående land.

Så hvorfor øker da ikke produksjonen? De viktigste stikkordene er lakselus og konsesjoner. Mengden lus i norsk lakseoppdrett har over tid økt mer enn produksjonen, til skade for villfisk og miljøet. Men også for oppdretterne selv som har fått større dødelighet og dårligere fiskekvalitet. Om lag 20 prosent av smolt (lakseyngel) som settes ut i mærene dør før de når slaktevekt. Tiltakene mot lakselus koster i rene penger over 5 milliard kroner pr. år. I tillegg kommer kostnader for miljø, villfisk og reker, men disse er lite utforsket.

Myndighetene har satt strenge miljøkriterier for videre vekst i oppdrettsnæringen. Det burde de allerede etablerte bedriftene være fornøyd med. Begrensning av norsk eksport, som har halve verdensmarkedet, har bidratt til at tilbudet har økt mindre enn etterspørselen. Økte eksportpriser og overskudd for produsentene er trolig utilsiktede effekter av myndighetenes regulering med konsesjonssystemet – ikke så galt at det ikke er godt for noen.

Referanser:

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse