Annonse
ØYFJORDEN: Det nye oppdrettsanlegget er planlagt ved Fuglneset ytterst til høyre i fjorden utenfor Husøy. Behovet for vern om fiskeplassene langs kysten er viktig for å beskytte kysttorskebestanden som er en truet fiskeart. Gytebestanden er redusert til under en tredel i forhold til nivået på 1990 tallet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Torgeir Bråthen

Lakseoppdrett ved gytefelt for kysttorsk må stoppes

Mens både Havressursloven og Deltakerloven fremhever intensjoner om å sikre ressursgrunnlaget for arbeid og bosetting langs kysten, anerkjenner ikke fiskerimyndighetene at det foreligger lokale rettigheter i fjorder og kystnære områder.

Nordre-Senja fiskarlag protesterer nok en gang med god grunn at det etableres åpne fiskeoppdrettsanlegg i deres fiskefelt i Ytre Øyfjorden på Senja (Nordlys 28.9). Lignende protester kommer i økende grad fra andre fiskarlag langs kysten. De omstridte områdene er viktige fiskefelt for de lokale fiskere og som gyteområder for kystfiskebestandene som er så viktige for fisket i våre nære kyst- og fjordfarvann.

Sakene avslører en alvorlig svikt i det vernet som kystbefolkningen har over fiskefeltene hvor de henter sitt næringsgrunnlag. Mens både Havressursloven og Deltakerloven fremhever intensjoner om å sikre ressursgrunnlaget for arbeid og bosetting langs kysten, anerkjenner ikke fiskerimyndighetene at det foreligger lokale rettigheter i fjorder og kystnære områder. Professor Kirsti Strøm Bull ved Universitetet i Oslo har skrevet en god artikkel om dette i Ottar (312-2016(4) 34-40) Fjordfiske og oppdrettsnæring – en arealkonflikt i saltvann.

Selv om ikke fiskerimyndighetene i dag anerkjenner lokale rettigheter, hadde Norges argumenter om historisk rett eller hevd til fiskebankene sterk gjennomslagskraft i fiskerigrensetvisten med England i 1951 da Norge fikk medhold i Den internasjonale Domstol i Haag om etablering av en 4 mils grense. Kystbefolkningens avhengighet av fiskeressursene lå også til grunn for etableringen av de 200 mils økonomiske soner. Sedvanerett har senere også vært viktig i dommer hvor lokale fiskere er tilkjennegitt erstatning for tapte fiskefelter. Dette gjaldt i Høyesterett (1985) i en sak i Kåfjord i Troms i forbindelse med tapte fiskefelt etter vannkraftutbygging. I en dom i Frostating lagmannsrett (1967) ble det gitt erstatning til berørte snurrevadfiskere for ødelagte fiskefelt etter at en industribedrift dumpet utgravd masse med bl.a. stein på feltet.

Behovet for vern om fiskeplassene langs kysten er også viktig for å beskytte kysttorskebestanden som er en truet fiskeart. Gytebestanden er redusert til under en tredel i forhold til nivået på 1990 tallet. Havforskerne erkjenner at reduksjon av fangstpress alene for på å bygge opp bestanden har vært mislykket. Det trengs derfor mer effektive reguleringstiltak om målsettinga om gjenoppbygging av bestanden skal realiseres.

Den manglende effekten av mange års forsøk på fangstreguleringer, tyder på at det er andre faktorer som påvirker bestandsutviklingen.

Fiskernes erfaringskunnskap kan da være meget relevante. Mange hevder at den økende etablering av og forurensning fra fiskeoppdrettsanlegg er en viktig årsak til manglende rekruttering til fjordfiskebestandene.  Fiskerne rapporterer at gytefisken forsvinner fra tradisjonelle gyteplasser hvor det er etablert oppdrett. Det rapporteres at i mange fjorder at det nesten ikke er fisk å få etter at oppdrettsanleggene er etablerte i fiskens tradisjonelle vandringsruter og nære gytefelt, bortsett fra området rundt oppdrettsanleggene hvor vill fisk blir tiltrukket av tilgangen til laksefor. Fiskerne er derfor bekymret for at gytevandringene vil bli forsinket fordi ferden med vill fisk vil stoppe for å spise utenfor merdene til oppdrettsanlegg.

Slike påstander er ikke bekreftet gjennom forskning. Men de er i hvert fall så relevante at «føre-var-prinsippet» må kunne anvendes. Det bør etter vår mening stilles krav om at før det etableres oppdrettsanlegg, må det gis grønt lys fra de lokale fiskarlag som har kunnskaper og hevd på sjøarealet gjennom generasjoners utnyttelse av fjordene, eller av uavhengig forskning som kan bekrefte eller avkrefte fiskernes erfaringskunnskaper.

Det er også viktig å få frem mer forskningsbasert kunnskap om de faktorene som påvirker utvikling av kystfiskebestandene - ut over havforskernes antakelser om at kysttorsken trolig gyter både langt inne i de fleste fjordene eller i sidearmer i større fjordsystemer og i samme områder som nordøstarktisk torsk. Men for øvrig er det utført relativt lite forskning på hvordan fiskeoppdrett påvirker villfisk.

Det er også ganske oppsiktsvekkende at de forskningsbaserte kunnskapene om de nordnorske kyststrøkene er så svak etter snart 50 år med landsdelens eget Universitetet i Tromsø med egne kystforskningsfartøy og den senere oppbygging av relevante forskningsmiljøer på Nofima og Havforskningsinstituttet i Tromsø. Vi frykter for at dette er et tegn på manglende interesse og finansiering av slik forskningsinnsats. Universitetets utfasing av forskningsfartøyet «Johan Ruud» som egnet seg godt for kyst- og fjordforskning er en ytterligere bekreftelse på det.

Både oppdrettskommunene og den nye fylkeskommunen Troms og Finnmark mottar store midler gjennom Havbruksfondet. En god anvendelse av disse midlene bør være at å utvikle et omfattende program som med utgangspunkt i fiskernes erfaringskunnskap kan gjennomføre overvåkning og kartlegging av de faktorene som påvirker miljøstandarden og utvikling av kyst- og fjordressursene. Denne kunnskapen bør danne grunnlag for utarbeidelse av generalplaner også for sjøområdene som sikrer interessene til de tradisjonelle kystfiskeriene i konkurransen med den ekspanderende oppdrettsnæringen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse