Bjørnar Skjæran er kastet inn i ei heksegryte

Bjørnar Skjæran har fått en tøff start som Arbeiderpartiets nye nestleder.

Aps nye nestleder har gjort det gamle slagordet «by og land, hand i hand» til sitt mantra. Slik vil Bjørnar Skjæran skille Ap fra Senterpartiets stadig mer uforsonlige oppgjør med en elite i Oslo.

Skjæran forsøker å motvirke dette med klar tale om seg selv som industriens beste venn, og Ap som partiet for verdiskapning  basert på norske naturressurser.

Det bildet er svekket etter at partiet midt i stortingsperioden har gått bort fra sitt valgprogram, og sagt nei til konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det faglige-politiske samarbeidet har fått et tilbakeslag.

Og velgere på venstresiden med en klar industriorientering, er plutselig i en situasjon der de spør om de har noen partier de kan gi sin stemme til.

Men Skjæran har et problem i tillegg til dette. De store LO-forbundene Fellesforbundet og Industri & Energi peker nå direkte på Aps nye nestleder. De minner om at hans eget fylkeslag, Nordland Arbeiderparti, ledet av Skjæran, sa nei til konsekvensutredning.  Nordland fulgte etter der Bodø Arbeiderparti hadde startet.

Skjæran har sammen med en annen sterk nordnorsk Ap-profil, Bodø-ordføreren Ida Pinnerød, spilt en sentral rolle i det Aps tillitsvalgte i industrien mener har endt med full kapitulasjon overfor AUF.

Deretter fulgte flere andre fylkeslag etter. Til slutt 11 fylker i tallet. At Ap i industrifylket Nordland sa nei til konsekvensutredning, veide tungt, og ble avgjørende for utfallet på landsmøtet sist helg.

Skjæran forsvarer seg med at det var nødvendig å si nei til konsekvensutredning nå, for å hindre at radikale krefter i Ap skulle vinne frem med det verst tenkelige alternativet; varig vern.

Nå forsøker Skjæran å kompensere helgens LoVeSe-vedtak med å garantere at SV, Rødt og MDG i 2021 aldri vil kunne vinne fram med flere angrep på oljeindustrien.

Det er et høyt spill, for det ikke gitt at Skjæran har støtte i eget parti. Der har AUF og offentlig sektor i fellesskap blitt en mektig og dominerende kraft.

Etter det historiske LoVeSe -vedtaket på landsmøtet, er frustrasjonen enorm blant Aps ordførere i industrikommunene på Helgeland, og ikke minst i olje- og industribyene Harstad, Hammerfest og Kirkenes.  Flere delegater ba om å bli fristilt på landsmøtet, for å slippe å stemme mot interessene til arbeidsfolk hjemme.

Olje-kampen i Ap handler ikke om Oslo versus resten av landet. Det handler blant annet også om at også de store byene i nord, Bodø og Tromsø, er på kollisjonskurs med partilag i distriktene. I Tromsø og Bodø minner det politiske kartet nå mer og mer om Oslo.

Det vil si: En høyt utdannet befolkning, med mange jobber i offentlig sektor. Partiene til venstre for Ap har økende oppslutning. De sier nei til lakseoppdrett, nei til gruvedrift og vil fase ut norsk oljeproduksjon så raskt som mulig. Realiteten er at mange av Aps urbane lokalpolitikere i Bodø og Tromsø deler disse oppfatningene.

Motsetningene skjærer som en kniv gjennom Arbeiderpartiet, også i Nord-Norge. Det kan bli enda mer synlig når de neste store slagene om oljen i nord kommer: Trænabanken, iskanten og Barentshavet.

Uansett hva partiet skulle vedta i sitt program, vet vi nå at det kan endres midt i en periode, til tross for den nye nestlederens forsikringer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse