OFOTBANEN: Langs Mjøsa har man bygget dobbeltspor for 5,3 milliarder kroner som etter tre år ennå ikke er tatt i bruk for pendlerne mellom Oslo og Hamar. Det kan ta sju år før dobbeltsporet gir full effekt. Samtidig venter vi på dobbeltspor på Ofotbanen (bildet). Slike eksempler oppleves som forskjellsbehandling og preger dessverre argumentene fra nord. Foto: Fremover

Nord-Norgebanen er ikke det viktigste prosjektet for Nord-Norge akkurat nå

Det er mye vi i nord ønsker at skal realiseres, men det etterlatte inntrykket nå er at vi kun bryr oss om jernbane. Det er synd, for det er ikke sant.

I juli kom utredningen om Nord-Norgebanen, som nå er på høring. Den slår fast at jernbane mellom Fauske og Tromsø, med sidearm til Harstad fra Narvik, vil koste opp mot 120 milliarder kroner – og ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsom.

Debatten i kjølvannet av utredningen har vært høylytt, og mange har tatt til orde for at Norge nå må få jernbane helt til Tromsø. Nordnorske stemmer raser over at man bruker samme kalkulator her som sørpå når man regner samfunnsøkonomiske konsekvenser, at riksmediene ikke nevner rapporten med et ord og at man tar seg råd til andre samferdselsprosjekter som koster mye mer enn Nord-Norge-banen. Samtidig har det vært nok av kritikere i og utenfor Nord-Norge som mener nordlendingene sutrer, at vi klamrer oss til et helt urealistisk jernbaneprosjekt og at vi tar på oss en offerrolle vi ikke kler.

At vi kanskje synes synd på oss selv kommer ikke helt uten grunn. Gang på gang har vi sett at samferdselspenger brukes i sør, mens nord får smuler. Ett eksempel som har blitt trukket fram gjentatte ganger, er de 340 milliardene som skal brukes på å gjøre E39 fergefri på Vestlandet.

Et annet eksempel er dobbeltsporet som ble bygget langs Mjøsa for tre år siden. Dobbeltsporet kostet 5,3 milliarder kroner å bygge, og skulle redusere reisetiden for pendlerne mellom Hamar og Oslo med fem til åtte minutter. Det er mye penger for nesten ingenting!

Det verste er likevel ikke den fattige gevinsten. Det verste er at ingen nyter godt av det i dag, tre år etter. Dobbeltsporet brukes ikke av persontogene, som aldri møtes her. De venter på hverandre på stasjonen som før. Bane NOR sier til VG at det vil ta sju år til før man får utbytte av dobbeltsporet. Altså har man på Østlandet bygget dobbeltspor for over fem milliarder kroner som ikke vil gi den ønskede effekten før etter 10 år.

Samtidig venter vi altså på dobbeltspor på Ofotbanen. Og det er snart kritisk viktig at det kommer, banen skriker etter økt kapasitet. Dobbeltsporet vil koste mellom 10 og 15 milliarder kroner, men vil gi umiddelbar effekt når det står ferdig. Nå står det i fare for å bli en propp for en av landets største eksportvarer.

Godstransport på tog er for flere selskaper den foretrukne transportkorridor, sier Marit Bærøe, regionsjef Havbruk Nord i Sjømat Norge til Dagsavisen. Behovet er stort og økende, ifølge Bærøe. Likevel blir ikke byggingen av dobbeltspor på Ofotbanen prioritert, selv om cirka 200.000 tonn fisk og 75 prosent av alle dagligvarer nord for Saltfjellet kommer med Ofotbanen. I 2015 representerte Ofotbanen 2.119 direkte og indirekte sysselsatte i Narvik kommune. Da gjør det ekstra vondt å se at pengene går til prosjekter som ikke gir noen nytte på mange år, som dobbeltsporet langs Mjøsas bredd. Og det gjør at man lett faller i bitre skyttergraver og tyr til «fordi vi fortjener det»-retorikk. Det er totalt ødeleggende for debatten, og noe vi ikke kommer noen vei med.

Men i tillegg til det som oppleves som sutring, preges jernbanedebatten av to ting til: For det første er kommentarene og leserbrevene som skrives i stor grad unyanserte. Ikke alle, men mange. Sett utenfra kan det virke som om det eneste Nord-Norge nå vil ha er Nord-Norgebanen. Det er mye vi i nord ønsker at skal realiseres, men det etterlatte inntrykket nå er at vi kun bryr oss om jernbane. Det er synd, for det er ikke sant. Ofotbanen er nevnt. Det må prioriteres før Nord-Norgebanen. Det samme med fergefri krysning i Tysfjord. Og ikke minst bedre og sikrere veier fra kysten og ut i verden. I dag kjører vogntog – noen ganger det remmer og tøy kan holde – på smale veier fra Lofoten inn til Narvik og Ofotbanen eller videre på veien over Bjørnfjell.

Det andre som preger argumentene fra nord i jernbanedebatten, er at vi i nord igjen fremstår som uenige om hva som er viktigst selv med dette ene prosjektet. For utredningen fra Jernbanedirektoratet peker på alternative rekkefølger å bygge banen i. Det er for eksempel mulig å bygge jernbanen bare mellom Narvik og Tromsø fremfor helt fra Fauske til Tromsø. Eller bare fra Fauske til Narvik, med eller uten sidearm til Harstad. I dag vil noen ha alt, andre nøyer seg med litt – og noen igjen vil ha Nord-Norgebanen helt til Kirkenes. Vi må snakke med én stemme og ikke kreve alle mulige kombinasjoner om vi skal bli hørt.

Nord-Norgebanen er ikke det viktigste prosjektet for Nord-Norge akkurat nå. Vi kan jobbe videre med det, men vi må ikke grine oss til en bane som ikke løser de utfordringene vi har på vei og bane allerede i dag. Nord-Norge er viktigere for Norge enn resten av Norge er klar over, og det er dette vi må bruke kreftene våre på å fortelle. Og så må vi løse de flokene som hindrer vekst i nord.

Og så, når det er sikret, kan vi begynne å snakke – ikke rope – om Nord-Norgebanen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse