Annonse
Det er til syvende og sist statene som skal underskrive konvensjonen, ikke de samiske institusjonene. Dette vet Svein Ludvigsen, og jeg vil be ham om å sette seg bedre inn i prosessen fra samisk hold, før han deler ut kritikk, skriver sametingspresident Vibeke Larsen.

Reinbeitekonvensjonen: Urettferdig kritikk mot sametingene

Saken er nå løftet ut av våre hender og vi er avhengig av at statene er villige til å høre på den samiske stemmen i saken.

Jeg har med interesse lest Svein Ludvigsens kronikk om Lappekodisillen, og er glad for at han vil bidra til å sette lys på en prosess som synes å stå i stampe. Arbeidet med å ratifisere norsk-svensk reinbeitekonvensjon har stått stille altfor lenge. Norge og Sverige makter ikke å finne en felles løsning på denne utfordringen. Men jeg vil gjerne korrigere Ludvigsens påstand om at Sametingene i Norge og Sverige ikke har stått sammen som pressgruppe overfor sine respektive regjeringer.

I september 2012 fikk norsk og svensk Sameting, samt Norske Reindriftssamers Landsforbund, Renägarförbundet og Svenska Samers Riksforbund, i oppdrag fra norsk og svensk regjering å utarbeide et forslag til konvensjon. Arbeidet ble ledet av Sametinget i Norge ved daværende rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Det ble gjennomført en prosess hvor alle involverte reinbeitedistrikter og samebyer fikk anledning til å uttale seg.

I mars 2014 leverte den samiske arbeidsgruppa et forslag til endringer i norsk-svensk reinbeitekonvensjon, hvor det ble fokusert på større adgang til å utarbeide samarbeidsavtaler mellom reinbeitedistrikt og samebyer og forslag til konfliktløsningsorganer. Vi var stolte over å kunne presentere et samisk forslag til løsning, som var bygd på involvering av de berørte parter. Men arbeidsgruppa pekte også på at det var nødvendig å se den grenseoverskridende reindrifta i et større perspektiv. Vern mot arealinngrep og rovdyr er nødvendig for å kunne fortsette å drive reindrift i grenseområdene. Flere hundre år med statlig styrte flyttinger mellom reinbeiteområdene har også gjort det nødvendig å kartlegge rettigheter til reindrift. Uten at disse forutsetningene er på plass vil vi ikke ha en bærekraftig reindrift i fremtiden.

Etter overleveringen til statene i 2014 har Sametingene i Norge og Sverige, ved flere anledninger, bedt regjeringene i Norge og Sverige om fremgang i saken. Vi har bedt om at reindrifta nå må få en avklaring og pekt på vårt forslag som en farbar vei videre. Men saken er nå løftet ut av våre hender og vi er avhengig av at statene er villige til å høre på den samiske stemmen i saken. Det er til syvende og sist statene som skal underskrive konvensjonen, ikke de samiske institusjonene. Dette vet Svein Ludvigsen, og jeg vil be ham om å sette seg bedre inn i prosessen fra samisk hold, før han deler ut kritikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse