Annonse
Barn i Tromsø feirer Barnekonvensjonen som slår fast at alle barn har rett til lek og utfoldelse. Men ikke alle har råd. Det fører til utenforskap og ensomhet, som er en betydelig samfunnsutfordring, skriver Nordlys på lederplass. Foto: Marie Skonseng

Kampen mot barnefattigdommen

Barnefattigdom er blitt et begrep også i Norge, mye fordi den har økt markant de siste årene.

Vi møter historiene nesten daglig. I avisene, i radio og TV, på sosiale medier. Det er historiene om utenforskap, ensomhet og kanskje også mobbing. Det er historier om en oppvekst i fattigdom, og en barndom som kunne og burde vært helt annerledes. Dette er skjebner som angår oss alle.

Den norske velferdsstaten er en av de beste sosiale konstruksjonene i hele verden. Men den tar ikke høyde for absolutt alle situasjoner, og den er avhengig av at vi som samfunnsborgere bryr oss. Sosiale reformer og en mer rettferdig fordeling av godene i løpet av forrige århundre, har jaget den verste fattigdommen på dør. Det betyr likevel ikke at fattigdom ikke finnes.

Barnefattigdom er blitt et begrep også i Norge, mye fordi den har økt markant de siste årene. Barn av foreldre som av ulike årsaker har lav inntekt, er dessverre en voksende gruppe i Norge. Og der de voksne sliter med økonomien, sliter også barna. Utenforskap er et økende problem, og til syvende og sist en utfordring for oss alle.

Barn i familier med lav inntekt rammes ofte hardt når det kommer til fritidsaktiviteter. For det koster å drive med idrett, delta i musikkorps, gå på kulturskole eller være med på andre organiserte aktiviteter. Kontingent skal betales, utstyr likeså. Det er ikke lenger slik at fotballtreningen foregår på løkka, eller at skibakken ligger i nærområdet. Ofte er det avstander mellom hjem og aktivitet, slik at transport er påkrevd. Et busskort kan være en utfordring i en familie der husholdningsbudsjettet fra før er kritisk.

Det er ikke bare økonomi som setter barn og unge i en situasjon der de opplever utenforskap. Funksjonshemning og manglende tilrettelegging kan utgjøre et betydelig problem. Det samme kan kulturelle skranker, der barn kanskje ikke får lov til å delta i fritidsaktiviteter, være. Dersom foreldre eller foresatte ikke behersker norsk, og dermed går glipp av viktig informasjon, blir hinderet enda større.

Utenforskap kan fort bli en ond sirkel. Får man ikke delta på arenaer hvor klassekameratene eller nabobarna er, står man i fare for å miste venner, og å redusere mulighetene til å finne nye. Utenforskap kan lede til ensomhet. Og ingen skal behøve å gå ensomme gjennom barndommen.

Det er sårt å lese om hvordan barn i fattige familier takler situasjonen. Det er flaut å være fattig, og forbundet med skam å innrømme det. Det er ikke så hyggelig å komme på skolen etter sommerferien, uten å ha reiser og opplevelser å fortelle om. For å dekke over realitetene, trekker de seg unna kameratflokken. Slik mister de viktige fellesskapsbånd.

Men noe kan gjøres, både når det gjelder tilskudd til aktiviteter og tilgang til utstyr. I Tromsø har kommunen gått sammen med Røde Kors om gratis utlån av sportsutstyr. Interessen for tiltaket er stor, og mellom 1000 og 1500 barn får hvert år anledning til å gå på ski og skøyter, for eksempel, takket være denne ordningen.

Redd Barna i Tromsø arrangerer også aktiviteter, som turer og leker på Charlottenlund for eksempel, samt Barnas Dager som er et samarbeid med kommunen, idrettsrådet og FN Sambandet. Aktivitetene er gratis og åpne for alle.

Det finnes også en nasjonal tilskuddsordning, administrert av kommunen, hvor familier som trenger det, kan få anledning til å delta i kultur og fritidsaktiviteter, samt mulighet til å kunne feriere. I tillegg har Kirkens Bymisjon lignende tilbud.

Ifølge Barnekonvensjonen er det statens ansvar at alle barn får sine rettigheter oppfylt. Men barnefattigdom og utenforskap er en stor og betydelig samfunnsutfordring som ikke kan løses ene og alene av det offentlige. Vi bør alle bry oss. Det er framtidige generasjoner det gjelder.

 

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse