Annonse
SYKKEL ØKER: Det er stadig fler som bruker sykkel for å komme seg fram i Tromsø. Det er i tillegg blitt flere fotgjengere, og antall bussreisende vokser også. Det er gode nyheter, men hvordan få enda fler til å bevege seg for egen maskin, eller reise kollektivt? Foto: Torgrim Rath Olsen

På rett vei

Det er ikke til å komme forbi at pris har betydning dersom man skal få folk til å reise kollektivt.

Antall bussreiser i Tromsø har økt med hele 20 prosent i tidsrommet 2014 til 2019. Det skriver Troms og Finnmark fylkeskommune i en pressemelding. Der framgår det også en solid økning antall sykkelreiser, 31,8 prosent. I tillegg er det blitt 14 prosent flere som tar beina fatt, til og fra ærender og jobb, i ishavsbyen.

Dette er gode tall, og det er svært viktig at denne positive trenden fortsetter. Tromsø har som kjent store utfordringer som en følge av biltrafikken. CO2-utslipp, støvplager, trafikkork og kø, problemene er store allerede. Å få redusert privatbilismen i byen, er helt nødvendig. Det vil gi både helse- og trivselsgevinster for innbyggerne.

Det har skjedd store endringer når det gjelder kollektiv transport i byen. Egne kollektivfiler, digitalt sanntidssystem som gjør det enklere å vite om det er forsinkelser på rutene, pluss oppgraderte holdeplasser og skur, betyr mye for de reisende.

Det samme gjelder enklere og mer effektive betalingsløsninger.

Mange trafikktiltak er finansiert helt eller delvis av belønningsordningen fra staten. Spørsmålet er hva som skal til for at den positive utviklingen skal fortsette og forsterkes?

Det er ikke til å komme forbi at pris har betydning dersom man skal få folk til å reise kollektivt. I Tromsø er forholdet at det fortsatt for mange er billigere å kjøre egen bil til jobb, enn å ta bussen. Mange har gratis parkering og dette, i tillegg til at egen bil betyr mer fleksibilitet, gjør det ikke attraktivt å ta bussen, særlig ikke hvis det er flere i den samme bilen til jobben.

 Men det er dyrt å drive kollektivtrafikk, og i fjor gikk regnskapet i minus, både for Troms og Finnmark fylkeskommuner. Det er en nasjonal målsetting at samfunnet skal bli grønnere, og det koster penger. Det er imidlertid grenser for hvor langt fylkeskommunene kan subsidiere billettene. Når sponsingen reduseres, kommer reaksjonene, noe fergeopprøret på Helgeland et godt eksempel på.

Vi er inne i det grønne skiftet, og omleggingsfasen krever investeringer og tiltak fra statens side. Hvis vi ønsker raskere og større miljøeffekter burde staten stille med enda flere stimuleringstiltak og «gulrøtter». Økningen i kollektivtransporten i Tromsø viser at det virker, men det er fortsatt en lang vei å gå før målet er nådd.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse