Annonse
Mye dårlig vær og stengte veier har vært en av begrunnelsene for lokale karantenebestemmelser i nord. Foto: Finnmark Dagblad.

For raske konklusjoner

Det finnes foreløpig ikke dokumentasjon på at det er lokale karanteneregler som har begrenset spredningen av korona-smitte i nord.

Lokale smitteverntiltak i kommunene i Finnmark har virket så godt at de nå kan avvikles, skriver leger i Finnmark legeforening i et debattinnlegg i Nordlys.

Legene i Finnmark er utvilsomt fremragende fagfolk, som gjør en dedikert jobb i helsetjenestens førstelinje, med et sterkt ønske om å beskytte befolkningen mot sykdom. Det er også derfor så mange ordførere har lyttet til dem, med smittevernloven i hånd.

Legene gjør også en viktig jobb for å gjøre oss andre oppmerksomme på hvor sårbart helsevesenet er i en langstrakt region. Det har vi ikke minst sett i saken med luftambulansetjenesten de siste to årene.

Det som imidlertid denne gang er påfallende, er den manglende viljen til å anerkjenne den betydningen et felles sett med regler for hele Norge har hatt, for å få epidemien under kontroll.

Tvert imot. Det er angivelig kommunelegene i Finnmark man har å takke for at smitten er lav, og viruset i liten grad har rammet Finnmark. Legene ser ut til å være skråsikre på at å stenge kommunegrenser og sette folk i karantene i små kommuner, har vært det aller mest virkningsfulle tiltaket mot korona-smitte i regionen.

Den eneste haken med dette, er at det så langt ikke finnes noen som helst dokumentasjon som understøtter en slik påstand. Det er viktig å huske at Folkehelseinstituttet ikke har anbefalt lokale karantene-bestemmelser, fordi det ifølge landets fremste medisinske fagfolk vil ha svært begrenset effekt i de fasene av epidemien vi så langt har vært i.

Sannsynligheten er så langt størst for at det er de nasjonale folkehelsemyndighetenes tiltak og nedstenging av samfunnet som har hatt klart størst effekt for å hindre smitte i hele Norge, også i Nord-Norge og i Finnmark. For å kunne gi et sikkert svar, må det forskning til, noe som vil ta lang tid.

I tillegg teller det at folk flest, også i Nord-Norge, har vært usedvanlig flinke til å følge de aller viktigste rådene; å vaske hendene, holde to meters avstand og bli hjemme dersom man er syk. Finnmark og Nord-Norge har også en åpenbart, og hittil undervurdert fordel, akkurat i denne situasjonen. Vi bor spredt, over store avstander, med lav befolkningstetthet.

Legene i Finnmark kan ha kommet i skade for å trekke konklusjoner for raskt. Det sitter kanskje langt inne; men ville ikke det mest ryddige være å si at man så langt ikke kan dokumentere at det er kommunelegenes egne særbestemmelser som har stansen smitten lengst nord i landet? Selv om det ser ut til å  være formålstjenlig å fremstille det på en annen måte. En forklaring kan være at debatten er politisert og mye prestisje står på spill.

Kanskje burde legene også vurdere å avslutte angrepene på fylkesmann Elisabeth Aspaker. Fylkesmannen har ikke gjort noe annet enn den jobben hun er satt til å gjøre, som Statens representant i vårt nordligste fylke.

Her er noe grunnleggende som er viktig å forstå. Det er at Norge er ett land, med en regjering og ett storting, som har makt til å styre alle nasjonens landsdeler i en krisetid, også Nord-Norge. Vi skal være glade for at det er slik. Det er en grunnmur for å bygge tillit og samhold i samfunnet i en vanskelig tid for oss alle.

Legene i Finnmark kunne godt ha kostet på seg å si det som trolig er det nærmeste vi kommer en forklaring akkurat nå; det er den nasjonale helsefaglige og politiske ledelsen over tid, som er hovedforklaringen på at kun tre mennesker så langt er døde av korona-smitte i Nord-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse