Annonse

- Jeg legger meg flat

Solheim om Sagen: Han burde ha skrevet ”Unnskyld, vi har gjort noe dumt”.

Hvis folk ikke står for det de har gjort, må de si unnskyld på en måte som viser at de faktisk mener det, og ikke vifte det bort med et smil og ”jeg legger meg flat”.

Tittelen på denne spalten er i buzzens ånd. Mange klikker muligens på tittelen for å finne ut hva jeg har gjort galt. For det er jo gjerne det man har, når man legger seg flat. Hvis noen nå føler seg lurt, legger jeg meg flat. Neida.

Alle vet at den beste metoden for å få noe vanskelig til å gå over er å ta selvkritikk og be om unnskyldning. På folkemunne heter dette å legge seg flat, og det er i ferd med å bli rene folkesporten. Googler man uttrykket får man 34.500 treff. Google bruker kun 0,5 sekunder på søket (hvordan det er mulig er et av livets store mysterier. Når jeg leter etter en fil på min egen PC kan jeg sitte i flere titalls minutter å vente på at søket skal bli ferdig).

Vi gjør alle dumme ting. De fleste av oss slipper unna med en oppvask på kammerset. Har man formell eller uformell makt må man ta oppvasken i full offentlighet. Noen fristes da til å ta snarveien. Man erkjenner at det er nødvendig å ta et skritt tilbake for å lette på medietrykket, legge saken bak seg og gå videre, men mener kanskje innerst inne at det ikke er noe å beklage.

Like før jul tullet programlederne i radioprogrammet Radioresepsjonen med Downs syndrom. Innslaget fikk en far til et barn med syndromet til å skrive et innlegg som førte til en storm av kritikk mot radioprogrammet.

For å få slutt på kritikken la Tore Sagen i Radioresepsjonen ut en melding på Twitter som begynte slik: ”Vi har lagt oss flate, jeg skal aldri snakke om Downs igjen”. Han burde kanskje ha skrevet ”Unnskyld, vi har gjort noe dumt”, og gitt oss en god begrunnelse.

For vi kan gjøre og si ting som av andre kan beskrives som å ”legge seg flat”. Vi kan be om unnskyldning, og vi kan til og med si at vi angrer. Vi viser på den  måten at vi har  erkjent våre dumheter, og markerer med det starten på det møysommelige arbeidet med å gjenvinne vår egen troverdighet.

Men man kan ikke si ”jeg legger meg flat”. Det blir for enkelt. For teknisk. Et slikt utsagn er verken en unnskyldning eller erkjennelse. Det er en ”liksom-beklagelse” som ikke er verdt noe som helst.

Alt for mange slipper unna med dette. Jeg vil derfor slå et slag for den virkelig gode beklagelsen. Hvis folk ikke står for det de har gjort, må de si unnskyld på en måte som viser at de faktisk mener det, og ikke vifte det bort med et smil og ”jeg legger meg flat”.  

Og journalister må øve seg på spørsmål som: Ber du om unnskyldning, hva er det i så fall du ber om unnskyldning for, og vil du gjøre ting på en annen måte i fremtiden?

Da vil det raskt vise seg om man virkelig legger seg flat, eller bare sier det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse