Annonse
Produsent Knut Skoglund og regissør Knut Erik Jensen vil lage spillefilm om Finnmark og Nord-Troms' skjebne under og etter andre verdenskrig og sette det ikke i en samtidskontekst. Men sliter med å få Norsk Filminstitutt med på laget.

Lengsel etter logikk

NFIs siste årsmelding viser at 18 av 24 premierefilmer i 2013 var produsert av produksjonsselskaper med adresse Oslo.

Etter norske film- og TV-suksesser som «Max Manus» og «Kampen om tungtvannet», trenger man ikke være nordfra for å etterlyse et litt jevnere fokus i tida framover, altså også på krigshistorien andre steder i landet.

Historien om nedbrenningen, evakueringen og gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms er uhyre sterk — og så sterkt underkommunisert i Norge at den nå fortjener betegnelsen «Det glemte ords taktikk». 70 år er gått siden den nordligste delen av landet ble brent til aske, uten at det akkurat er spesielt godt kjent i resten av landet.

For å sette det litt i perspektiv: I Finnmark og Nord-Troms ble 50.000 mennesker evakuert og 11.000 bolighus brent de to siste krigsårene. I tillegg ble 4700 fjøs/uthus, 27 kirker, 140 bedehus og forsamlingshus, 21 sykehus/sykestuer, 53 hoteller, 306 fiskebruk, 420 forretninger, 60 offentlige administrasjonsbygg, 106 skoler, 230 industribygg, 22.000 telefonstolper og alle bruer, kaier, veier og båter totalt ødelagt av tyskerne i årene 1944 og 1945.

I landet for øvrig ble 3952 boligbygg ødelagt i perioden 1940-45.

Midt i de dramatiske begivenhetene befant filmskaperen Knut Erik Jensen seg. I seks år var han flyktning i eget land før han kom tilbake til brakkebyen hjemme i Honningsvåg. Der bodde han 11 år i forskjellige «tyskerbrakker» før han fikk flytte inn i en permanent bolig. Han kjenner også geografien, naturen, årstidene og mytologien bedre enn noen.

Jensen har i flere år jobbet for å kunne fortelle historien om det som skjedde i Finnmark og Nord-Troms – ikke minst fordi den er så lite kjent ellers i Norge.
I tillegg er spillefilmprosjektet «Lengsel etter nåtid» relevant for alle de som også i dag opplever kriger og katastrofer, og som skal fortsette livene sine etterpå, enten de kommer fra Syria, Afghanistan, Somalia eller Norge. Den har da også klar co-produsenter i flere land, som Russland.

Men Jensen møter dessverre kvist. Norsk Filminstitutt (NFI) vegrer seg for støtte ham, foreløpig har han fått nei til produksjonsstøtte.

Det er rart. For ingen betviler vel Knut Erik Jensens kunstneriske integritet — eller kvalitet. Gjennom et langt liv har han levert kunst på høyt nivå, både dokumentarisk og innenfor fiksjonsfilm. Nå står han i det som fort kan bli hans siste store filmprosjekt, og har uttalt at han i «Lengsel etter nåtid» summerer opp alt han har gjort. Alt han har tilegnet seg av kunnskap, både innholdsmessig, filmspråklig og teknisk, skal brukes her.

Enda mer underlig framstår NFIs vegring med tanke på den sterkt kritiserte Oslo-dominansen i norsk spillefilm. NFIs siste årsmelding viser at 18 av 24 premierefilmer i 2013 var produsert av produksjonsselskaper med adresse Oslo.

«Ingen premierefilmar kjem frå produksjonsselskap med adresse i Nord-Noreg, mens vi må heilt tilbake til 2008 for å finne ein premierefilm frå eit produksjonsselskap i Midt-Noreg», heter det i årsmeldingen fra NFI, som altså gjelder 2013.

Nå skal det sies at de fleste produksjonsselskapene nettopp har adresse Oslo, men da kan man jo spørre seg hvorfor det er blitt slik? Knut Erik Jensen er temmelig ensom som regissør av format i Nord-Norge. Han har klort seg fast mens så å si alle andre nordnorske spillefilmregissører har flyttet til Oslo, der miljøet og pengene hoper seg opp.

Og - er det ikke nettopp da grunn til å se spesielt etter viktige prosjekter utenfor Oslo, når dominansen er så stor i hovedstaden? Dette prosjektet kommer altså fra svært anerkjente Knut Erik Jensen, det omhandler en skammelig bortgjemt del av norsk historie og tematikken er svært relevant i vår samtid.

NFI har både mandat og plikt til å engasjere seg i filmpolitiske spørsmål, som rådgiver for kulturdepartmentet nettopp på det området. I tillegg har NFI ansvaret for å sette regjeringens filmpolitikk ut i livet. I oppdraget deres står det blant annet om kvalitet og mangfold: «Norske filmar skal styrkjast og oppnå ei solid publikumsoppslutning gjennom kvalitet og mangfald i uttrykksform, produksjonskostnad og målgrupper basert på sterke filmmiljø i alle landsdelar.»

I Nord-Norge har svært mange kommuner, bedrifter og miljøer allerede støttet Jensens prosjekt økonomisk. Det er ikke rart. Landsdelen ønsker og fortjener å få sin historie belyst og føler seg trygg på at Knut Erik Jensen er mannen som kan gjøre det. Ikke fordi fokuset har vært så sterkt på Gutta på skauen og heltene i Telemark. Men fordi det er viktig i seg selv.

Håpet er at NFI likevel vil gi Jensen sjansen. Det er i så fall ingen stor sjanse å ta.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse