Vår lokale Erasmus Montanus har problemer med å selge inn bompenge-budskapet, men da ikke fordi folk flest er uvitende eller skeptisk til ny kunnskap.  Problemet for vår Erasmus er at han har glemt at han ikke er mer kunnskapsrik enn folk ellers i byen, skriver Gunnar Thraning. Bildet er fra NRK Fjernsynsteateret i 1971. Nils Ole Oftebro som Erasmus. Foto: NRK

Lettvinte politikere i bompengesaken

Hva er det våre politikere vet som vi andre ikke vet, når de stadig ser for seg så høy vekst i Tromsø?

Forholdet mellom de som styrer og oss andre i Tromsø kan gi assosiasjoner til Ludvig Holbergs komedie «Erasmus Montanus», som utkom første gang i 1731.  Stykket er både en satire over studenten som har forlest seg på latin og logisk argumentasjon og over bondesamfunnets uvitenhet og overtro.  Erasmus, en kjepphøy bondestudent vender hjem fra universitetet.  To miljøer, det jordnære bondesamfunnet og det livsfjerne og pedantiske universitetsmiljøet, barker sammen.  For Erasmus blir det viktigere å få rett enn å ha rett. 

De fleste er nok enige om at allmuen, eller «folk flest», er blitt betydelig mer opplyst siden Holbergs tid.  Dette har skjedd uten at den sunne fornuften blant vanlige folk har gått tapt på veien. 

Hva med Erasmus?  Han eksisterer fortsatt i høyeste grad, ikke minst i Tromsøpolitikken hvor han er betydelig overrepresentert.  Det er jo gått tre hundre år, så det er naturligvis forskjeller mellom Ludvig Holbergs karakter og dagens Tromsøvariant.  En av dem er at han i dag også finnes i en kvinnelig utgave. 

Da Holbergs figur påsto at jorda beveger seg og at den er rund, ble budskapet dårlig mottatt.  Det hjalp ikke at han hadde rett.  Mangelen på ydmykhet og den ovenfra og ned holdningen han hadde ervervet etter et relativt kort opphold i «Kongens by», ble ikke godt mottatt.

Tromsøs Erasmus kan oppleves som like kjepphøy. Og også vår lokale Erasmus har ofte problemer med å selge inn budskapet, men da ikke fordi folk flest er uvitende eller skeptisk til ny kunnskap.  Problemet for vår Erasmus er at han har glemt at han ikke er mer kunnskapsrik enn folk ellers i byen.  Han bombarderer oss likevel med tvilsom informasjon som presenteres som udiskutable sannheter.  Informasjon som i mange tilfeller er irrelevant, villedende eller regelrett feil.  Informasjonsflommen bidrar til å tilsløre saken, og politiker Erasmus vikler seg etter hvert inn i et virvar av egen og likesinnedes desinformasjon. 

Eksempler på det jeg snakker om, så vi i byens aviser sist lørdag.  I et intervju med Nordlys uttalte førstekandidat for Arbeiderpartiet ved høstens valg, Gunnar Wilhelmsen, at «vi må tenke stort i Tromsø, i den forstand at byen går mot 100 000 innbyggere i løpet av kort tid».  I et leserinnlegg i «iTromsø» samme dag skrev tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) at «vi må gjøre plass til 20 000 nye innbyggere framover».  Erasmus tyr altså stadig til bakspeilet og ser på historien når han skal stikke ut kursen og lede oss framover.

Det er stor fare for at vi vil havne på ville veier.  For Nord24 kunne jo 26. juni i fjor melde at Statistisk Sentralbyrå (SSB) ikke ser for seg at veksten vi har hatt med 1000 innbyggere i året i Tromsø kommer til å fortsette.  SSB anser det som mest sannsynlig at Tromsø kommer til å vokse med 3 600 innbyggere til 79 920 i 2030 og at vi vil nå ca. 82 000 i 2040.  SSB opererer altså med en sannsynlig vekst for Tromsø på bare rundt 250 i året frem mot 2040.  SSB synes å ha like store vanskeligheter med å nå fram til Tromsøs politikere med sine forskningsresultater som det Erasmus Montanus hadde da han for tre hundre år siden forsøkte å overbevise bondebefolkningen om at jorda er rund.  Hva er det våre politikere vet som vi andre ikke vet, når de stadig ser for seg så høy vekst i Tromsø?

Prognosene for befolkningsvekst har selvfølgelig stor betydning for dimensjoneringen av «Bypakke Tromsø».  Hvis begge de to største politiske partiene legger feil vekstforutsetninger til grunn, er det fare for at vi ender opp med løsninger vi ikke trenger.  Og hvor dårlig er egentlig luftkvaliteten som man hevder må bli bedre?  Hvor utrygge er de utrygge skoleveiene?  Og, det er altså ikke slik at oppgraderingen av Stakkevollveien er avhengig av at vi kommer i mål med bypakken, slik Gunnar Wilhelmsen misvisende ga inntrykk av i Nordlys sist lørdag.  Den er allerede finansiert gjennom bensinavgiften. 

Omtrentligheten i framsnakkingen av bypakken fikk en ny topp denne uken da tidligere stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (A) i et avisinnlegg på Nordnorsk Debatt videreformidlet noe hun skal ha blitt fortalt av naboen: «For hver dag som går ser jeg hvordan problemene øker for folk som pendler fra Kvaløya til byen, sa min nabo dystert. Ofte står bilene bom stille i timevis. Det går ut over den enkeltes familieliv og arbeidsliv, det øker veibelastningen og forurenser lufta».

Er det noe av dette som stemmer?

I et møte på Verdensteatret i oktober i fjor om trasévalg for E8 gjennom Ramfjord uttalte ordfører Kristin Røymo (A) at «de fattigste av oss ikke kjører bil».  De har ikke råd til det, meldte ordføreren.  Statistikk som kan hentes ut fra ssb.no viser at 10% av husholdningene i Tromsø hadde under kr 219 000 i inntekt etter skatt i 2017.  20% hadde under kr 279 000 i inntekt etter skatt.  Det dreier seg ifølge tall fra SSB om 7 252 husholdninger.  Kan vi være enige om at det er et betydelig antall mennesker i Tromsø som har lite, men at mange av dem faktisk har bil og at bompenger vil gjøre et merkbart innhogg i disse husholdningenes økonomi?

Når Arbeiderpartiet ikke lenger ser ut til å kjenne samfunnet det skal tjene, er ikke det et lokalt Tromsøfenomen.   Jeg vil anbefale partiets tillitsmenn og -kvinner lokalt om å lese Klassekampens intervju med tidligere partisekretær Martin Kolberg 2. desember i fjor.  Han sa da blant annet at «Arbeiderpartiet er i ferd med å glemme den ideologiske begrunnelsen for at partiet finnes».  Rådgiver i LO, Jonas Bals, skrev i Klassekampen 1. juni at arbeiderklassens lodd i Norge i dag er (….) usynliggjøring, og noen ganger latterliggjøring.  Tromsø Arbeiderparti har etter mitt syn fullstendig oversett store deler av Tromsøs befolkning i sin tilnærming til utviklingen av «Bypakke Tromsø».

Statsminister Erna Solberg (H) har skygget banen i diskusjonen om bypakker og overlatt til Fremskrittspartiet å stå i stormen.  Hennes bidrag har stort sett vært å innta «Tante Sofies» rolle når hun rettet pekefingeren mot de som plaget barna til ordføreren i Klepp. Solberg kan gi oss assosiasjoner til Marie Antoinette av Frankrike og den russiske tsarfamilien før revolusjonen.  For henne er det greit å redusere skatten til de rikeste av oss, og dermed svekke statens inntekter, og la folk i Kroken og på Stakkevollan gjennom bompenger ta en større del av regningen når «motorvei» for syklister skal realiseres på Tromsøya.

Jeg håper at det som har skjedd i rikspolitikken de siste dagene tvinger politikerne lokalt til å ta en ny gjennomgang av «Bypakke Tromsø» og at vi ender opp med en løsning flere kan trykke til sitt bryst, en løsning basert på fakta.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse