Annonse
Det er påfallende, og en viktig forskjell, at Norge har lyktes best i den nordligste delen, mens Sverige lykkes best i den sørlige delen av sine nordområder, skriver artikkelforfatterne. Bildene viser Luleå og Tromsø.

Lik befolkningsutvikling i Nord-Norge og Nord-Sverige?

Statsviter og doktorgradsstipendiat Jonas Stein ved UiT har publisert en artikkel der han tar som utgangspunkt det han kaller «slående likheter mellom Nord-Norge og Nord-Sverige». Artikkelen har ført til en kommentar i VG og et skarpt svar til VG fra politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim. Men hva dreier dette seg om? Viser artikkelen at utviklinga i Nord-Sverige og Nord-Norge har fulgt samme spor?

Tallene som Jonas Stein baserer seg på er en sammenlikning av andelen folk i nord, sett i forhold til landets samlede befolkning. Akkurat på det punktet kan han ha et poeng, men denne betraktningsmåten skjuler store variasjoner i befolkningsutvikling over tid, særlig viss man ser på utviklinga i de fylkene som utgjør henholdsvis Nord-Norge og Nord-Sverige. Ved en enkel innhenting av data fra norsk og svensk offentlig statistikk blir bildet som vist i tabellen (talla er avrunda).

Fylke

Befolkningsutvikling 1975-2015

Befolkning 2015

Norrbotten (SV)

-15.000

249.000

Troms+Finnmark (NO)

              +19.000

241.000

Västerbotten (SV)

              +27.000

263.000

Nordland (NO)

                 -1.000

242.000

Om vi først sammenligner Norrbotten - det nordligste fylket i Sverige - med Troms+Finnmark, ser vi at befolkningsutviklinga er klart forskjellig.  Fra 1975 til 2015 har det vært en befolkningsvekst i Troms-Finnmark med 19.000 innbyggere, mens i   Sveriges nordligste fylke, Norrbotten, var det i samme periode en tilbakegang på om lag 15. 000. Dette kan vanskelig betegnes som noenlunde lik utvikling. I dag bor mellom 240. 000 og 250.000 innbyggere i de to nordligste regionene, med fortsatt litt flere over Kjølen.

Om vi så sammenlikner de nest-nordligste fylka, Västerbotten på svensk side og Nordland, ser vi også ei klart forskjellig utvikling i den samme perioden. Västerbotten har siden 1975 vokst med 27.000 personer, mens Nordland har hatt et tap på 1.000 personer. Her har utviklingen gått i svensk favør. Med sine 263.000 har det svenske länet vel 20. 000 flere innbyggere enn Nordland fylke.

Det er påfallende, og en viktig forskjell, at Norge har lyktes best i den nordligste delen, mens Sverige lykkes best i den sørlige delen av sine nordområder.

Det lengre perspektiv

Ser vi på tall for Nord-Sverige og Nord-Norge over en lengre tidsperiode enn fra 1975, ser vi tydelig at Norge og Sverige i nord har ulike utviklingsbaner: Nord-Sverige vokser i perioden 1950-2015 med 40.000 innbyggere, mens Nord-Norge vokser med 79.000 personer. Befolkningsveksten er i prosent henholdsvis 8,5 % og 19, 5 %. Så kan nok noen mene at dette ikke er en stor forskjell, men alle som forsker på regionale befolkningsspørsmål vil nok legge stor vekt på den. En dobbelt så stor vekst er ikke det samme som «slående likheter».

Forskjellene blir imidlertid enda mer tydelige om vi ser på veksttakten i befolkningsutviklinga i de mest nordlige fylkene i den lange tidsperioden. Siden 1950 har folketallet i Troms/Finnmark økt med 59.000 eller 32 %, mens veksten i Norrbotten har vært på 8.000 personer eller 3 %. Og i den siste perioden (1975-2015) har vi sett at befolkninga i Norrbotten fylke har sunket med 15.000 personer. Så i en periode med industriell nedtrapping og økt vekt på offentlig service (1975- 2015) har altså befolkningsveksten fortsatt i Troms+Finnmark, mens det er blitt befolkningsnedgang i Norrbotten.

Resultatet er altså at Troms-Finnmark har blitt befolkningsmessig så godt som like stort som Norrbotten, etter å ha ligget under med nesten 60.000 innbyggere i 1950. Så antakelsen om lik befolkningsutvikling på regionnivå holder ikke.

Mange årsaker

Så kan en diskutere årsakene til ulik utvikling i Nord-Norge og Nord-Sverige. Norge har hatt en mer ambisiøs regionalpolitikk enn Sverige, noe som Jonas Stein mener ikke har gitt resultater. Tallene vi har vist her, tyder på at det kan være en sammenheng mellom regionalpolitisk satsing og befolkningsutvikling i de nordligste områder. Samtidig vil vi framheve at betydninga av den spesifikt regionalpolitiske innsatsen er blitt mindre, sammenliknet med andre innsatser og beslutninger innen  primærnæringer, utdanning/forskning, velferd, kommunestruktur og forsvar i de to landa.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse