Annonse
Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

Lite land - stor havnasjon

Vi satser på den blågrønne økonomien. Med dette følger et ansvar for at veksten i den blå åkeren ikke forringer havmiljøet.

Havet er viktig når vi med en voksende verdensbefolkning får et økt behov for mat, energi og mineraler. OECD estimerer at havnæringene vil sysselsette 40 millioner av jordens befolkning innen 2030. Norge er et lite land, men en gigant på hav. Som forvalter av store havområder har vi et spesielt ansvar. Hvordan posisjonerer vi oss som havnasjon? Hva vi gjør nå vil ha konsekvenser i generasjoner. Arctic Frontiers ønsker å bidra som kompetanseplattform og kunnskapsarena for debatt. Om havet!

Svaret på mange av fremtidens utfordringer finnes i havet.  Marine ressurser vil være avgjørende for å imøtekomme en voksende verdensbefolknings behov for mat, energi og mineraler. For havnasjonen Norge er mulighetene mange. Hvordan omsetter vi vår dyptgående havkunnskap i god politikk og ansvarlig verdiskapning? Norge har ansvar for store havområder. Vi har utviklet sterke nærings- og teknologiklynger og verdensledende marine forskningsmiljøer. Vi satser på den blågrønne økonomien. Med dette følger et ansvar for at veksten i den blå åkeren ikke forringer havmiljøet.  Historien har lært oss at ressursutnyttelse ikke behøver å stå i motsetning til bærekraft. Det er en viktig oppgave å fremme balanse mellom bruk og vern i en internasjonal kontekst der mange fokuserer ensidig på vern. Vår samlede nasjonale havkompetanse er nøkkelen til et sunt, produktivt og bærekraftig hav.

Vi er en av verdens fremste fiskerinasjoner og vi er viden kjent for god fiskeriforvaltning i nord. I 2018 markeres 60 års jubileet for samarbeid mellom Havforsningsinstituttet og søsterinstituttet PINRO i Murmansk som siden 70 tallet i fellesskap har forvaltet torskebestanden i Barentshavet.  Norge har ingen grunn til å komme 'med hua i handa'. Samtidig eksisterer betydelig forbedringspotensial. Årlig er norske fiskeriprodusenter ansvarlige for 750 000 tonn marint restråstoff. Litt over halvparten blir utnyttet til fór, resten blir kastet på havet. Senter for Geobiologi ved Universitetet i Bergen har gjort funn som tyder på at dette restråstoffet kan brukes til medisiner, og som miljøvennlig emballasje. Dette er et eksempel på forskning som er avgjørende i en fremtidig såkalt sirkulær havøkonomi. Sirkulær økonomi tilstreber langvarig ressursutnyttelse blant annet gjennom redusert råvarebruk, avfall, utslipp, energiforbruk. Vi håper at norske myndigheter og næringsaktører i sin fremtidige havsatsing vil la seg inspirere av denne type tankegods.

Polarkoden er et globalt bindende regelverk som skal redusere sannsynligheten for uønskede hendelser, øke sikkerheten for skip og mannskap, og beskytte det sårbare miljøet i polare områder. Harmonisert og effektiv implementering av polarkoden forutsetter tett internasjonalt samarbeid. Arktisk Råd har derfor etablert Arctic Shipping Best Practices Information Forum bestående blant annet av de arktiske stater, skipsfartsindustrien, internasjonale organisasjoner  og forskningsmiljøene. Denne etableringen minner om norsk reguleringspraksis som kjennetegnes av samspill mellom forskning, forvaltning og næring. Den typisk norske tverrsektorielle tilnærmingen har vist seg å gi oss de beste løsningene. Norges sammensatte tilnærming til forvaltning der ulike miljøer inkluderes i ansvaret for havområdene kan være et eksportprodukt i seg selv.

Norge har erfaring, forvaltningstradisjoner og ressursrikdom. Menneskelig kapital i form av verdensledende kompetanse er blant våre fremste goder. Gode forvaltningsregimer etableres på bakgrunn av kunnskap. Det er ressurskrevende å fremskaffe ny viten om komplekse marine økosystemer. Bildet kompliseres ytterligere av global oppvarming, miljøgifter og plastforurensing – for å nevne noe. Moderne teknologi er et annet nøkkelord. I disse dager rigges det til ny teknologi for kostnadseffektiv innhenting av forskningsdata fra havet. Gjennom prosjektet GLIDER skal tre ubemannede fartøy (droner) utstyres med en rekke sensorer for deretter i sommer å samle inn opplysninger om alt fra værforhold til alger og sjøpattedyr. Dette er nok et eksempel på tverrsektorielt samarbeid mellom både forskningsinstitusjoner og næringsliv der kunnskap fra industrien bidrar til å styrke forskningen.

Vi kommer til å snakke mye og lenge om hav i tiden fremover; havet er blitt en del av valgkampen her hjemme. Kunnskap er et kjerneelement i alle gode diskusjoner. Arctic Frontiers arbeider for å fremme en opplyst debatt om havet. Derfor er representanter fra både forskning og næringsliv sentrale i ordskiftet når regjeringens Frank Bakke-Jensen møter utfordrer Jonas Gahr Støre tirsdag på Kystens Hus i Tromsø. Tema? Havet! Vi gleder oss til et ramsalt ordskifte på kaikanten

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse