Annonse
Byråd Kristoffer Kanestrøm er forundret over Aps Brage Sollund, Kristin Røymo og Jarle Aarbakke og deres ønske om å legge ned Tildelingskontoret i Tromsø - som de selv opprettet.

«Jeg er litt forundret over at Tromsø Ap legger seg på dette nivået.»

Andelen vikarer i pleie og omsorg i 2011 var 30,7 % mens den i fjor var sunket til 29,2 %. Andelen vikarer har altså blitt redusert etter at byrådet tiltrådte.

Kristin Røymo, Brage Sollund og Jarle Aarbakke gikk nylig ut med det som ifølge dem vil bli «den viktigste endringen» dersom Ap vinner valget til høsten.  De vil legge ned en av kommunens enheter, Tildelingskontoret for omsorgstjenester.

I Nordlys 10. januar kritiserer de det de kaller en «borgerlig papirmølle».  Tildelingskontoret er ifølge Ap alt for stort og byråkratisk, og det fremstilles som at Ap nå skal rydde opp.  Dette er en mildt sagt merkelig argumentasjon – spesielt siden Tildelingskontoret ble opprettet av Ap selv sist de styrte kommunen.

Gjennom fjoråret har Kristin Røymo brukt utestemme i kommunestyret fordi hun mener det brukes for mye penger på helse og omsorg.  Nå vil hun legge ned Tildelingskontoret og gå tilbake til den forrige modellen; nemlig at vedtak om tildeling av tjenester ble fattet ute i de ulike utførerenhetene. Røymo «garanterer» til og med at dette vil gi bedre økonomisk styring. 

Erfaring tilsier imidlertid at dette ikke er riktig. Før Tildelingskontoret ble opprettet var det økonomiske merforbruket betydelig større enn i dag.  Merforbruket i pleie og omsorg var i 2008 på 48,3 millioner kroner. Pleie og omsorgsrammen den gang var mye lavere enn i dag, slik at det prosentmessige avviket var betydelig større enn i dag. Har Røymo glemt dette?

Ap-trioen sier at de har tillit til de ansatte – nærmest som om byrådet ikke har det.  Dette faller på sin egen urimelighet, spesielt siden uttalelsen kommer i forbindelse med at Ap går til frontalangrep på en bestemt enhet i kommunen. 

14. januar skrev Ap-trioen i et leserinnlegg i Nordlys at «evalueringer» har vist at Tildelingskontoret ikke har fungert slik de håpet. Dette er interessant siden det ikke er gjort noen slik evaluering av Tildelingskontoret. Derimot finnes det en rapport fra 2012 utført av Deloitte på oppdrag fra KS. Her vurderes kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utførermodellen.  Modellen har mange fordeler som bekreftes i denne rapporten. 

Brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester måtte tidligere forholde seg til vedtak fra flere ulike enheter.  Med Tildelingskontoret har disse brukerne fått «en dør inn». Dette må vi holde fast ved. Bestiller-utførermodellen legger også til rette for bedre kvalitet på tjenestene gjennom en profesjonalisering av både saksbehandlingen og den utøvende tjenesten. 

Saksbehandlerne har oversikt over hele tjenesteporteføljen uavhengig av hvilken enhet som utfører tjenesten og kan tildele «riktig» tjeneste ut fra den enkeltes funksjonsnivå. 

God rettsikkerhet for brukerne er viktig. Tildelingskontoret ivaretar likebehandling av brukerne uavhengig av hvor de bor i kommunen. Alle brukergrupper får vurdert sine behov på lik linje og det fattes vedtak (også de med ruslidelser som tidligere ikke fikk vedtak).  Med Tildelingskontoret har vi fått en forbedret og mer helhetlig oversikt over udekkede behov, og dermed et bedre grunnlag for en mer treffsikker utvikling og oppbygging av tjenestetilbudet og riktig dimensjonering av nivåene i tjenestekjeden. Samhandling med UNN om utskrivningsklare pasienter ville vært vanskelig uten et sentralt tildelingskontor med ansvar for koordinering.

Jeg mener at etableringen av Tildelingskontoret har vært positivt både for kommunen og for brukerne. Så vil det alltid være slik at modeller og ordninger kan forbedres. Vi jobber med å forbedre mottaksfunksjonen på Tildelingskontoret og reorganisere kontoret innad. Dette for å forbedre samhandlingen med brukere og utførende enheter ytterligere.

Utspillet om Tildelingskontoret føyer seg dessverre inn i en rekke angrep fra Kristin Røymo. Gjennom fjoråret har Kristin Røymo fra kommunestyrets talerstol nærmest snakket ned hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen.

«Vi har et bunn-nivå på kompetanse i pleie og omsorg» sa Røymo i kommunestyret i november, hvorpå ordføreren korrekt klubbet og påpekte at han ikke aksepterte en slik omtale av de ansatte. Andelen ansatte med fagkompetanse i pleie og omsorg var ifølge siste ASSS-rapport 69 %.  Da Ap styrte, i 2011, var andelen den samme – 69 %. Røymos fortelling om at det er blitt så mye verre er derfor ikke riktig. Når det er sagt, er det selvsagt et prioritert mål for byrådet å styrke fagkompetansen i sektoren.

Røymo har også tordnet mot den store andelen vikarer.  Hun har fremstilt det som at kommunen har en ukontrollert utvikling i vikarbruk som et resultat av borgerlig politikk. I så måte er det interessant å se på fakta: Andelen vikarer i pleie og omsorg i 2011 var 30,7 % mens den i fjor var sunket til 29,2 %.  Andelen vikarer har altså blitt redusert etter at byrådet tiltrådte.

Jeg er litt forundret over at Tromsø Ap legger seg på dette nivået. Kanskje bør man tenke seg litt om? I det minste bør man forholde seg til fakta når man uttaler seg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse