Annonse
PENNEVIFTERE: Høyrepolitikerne Ingjerd Schou (tidligere sosialminister), Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, kulturminister Thorhild Widvey og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Universitetsplassen 11. januar. Foto: Tor bjørn Røe Isaksen/Twitter

Litt mindre hykleri i monitor, takk

Vi hykler så voldsomt at man må lure på om det snart er tomt for hykl.

Etterspillet etter massakrene i Paris, der blant annet det venstreorienterte magasinet Charlie Hebdo ble angrepet, har vært litt av et skue: Politikerne sloss om å være Charlie. Høyre og Frp er så Charlie at de vil nekte Støre å være Charlie.

Selv om de selv i 2004, i en innstilling fra Kontroll - og konstitusjonskomiteen, sammen med Krf forlangte å få inn setningene: «Men det er ingen menneskerett å krenke eller håne andres religiøse følelsesliv(…) Slike ytringer bidrar etter disse medlemmers oppfatning ikke til oppfyllelse av de prinsipper ytringsfriheten er ment å verne».

- Men hey! Drit i det! Nå er vi Charlie! Støre må beklage!

Hvis vi er så bekymret for rekrutteringen til ekstreme, islamistiske miljøer, hvorfor fortsetter vi da å sende ungdom i armene på dem?  Vi deler jo ut argumenter til ekstremistene i søkk og kav. Hvor vanskelig er det for en islamist å overbevise en mulig rekrutt om at Vesten er ledet av svinepelser?

Vi glemmer kanskje bilder av overgrep begått mot muslimer, men muslimene glemmer det neppe. Torturprogrammer, Abu Ghraib og Guantanamo, at titusener på titusener sivile er drept etter Vestens invasjon av Irak i 2003 og at våre ledere stort sett stikker hodet i sanden når det kommer til Israels massedrap på sivile i Gaza hjelper nok heller ikke på stemningen.

Alt dette brukes for alt det er verdt i rekrutteringen av nye terrorister. Vi hykler så voldsomt at man må lure på om det snart er tomt for hykl. På den ene siden fordømmer vi IS og snakker om hvordan vi skal knuse dem. Flott! Enig i det. Samtidig mumler vi i skjegget når det kommer til saker som lemlestinger og halshugginger i Saudi Arabia. Dette aksepteres stilltiende (halvhjertede protester teller ikke).

Norske ministre setter seg selv i et latterlig lys når de lar seg fotografere viftende med hver sin penn i hånden, slik tilfellet var på et bilde som verserte i sosiale medier forleden. Åh, så Charlie dere er!

Både i Frankrike og her hjemme behandles muslimer ofte som annenrangs borgere. I Paris, der angrepene kom denne gangen, er fattigdom og arbeidsledighet et stort problem for denne gruppen.

I Norge vet vi at om du signerer med Ali eller Hassan på jobbsøknaden din ligger du dårligere an til å nå intervjurunden. Hvordan føles det for en ung muslim at ikke samfunnet vil ta ham til seg?

Dette er enkel logikk. Noen av de samme mekanismene førte også til oppblomstringen av nynazistmiljøer i Norge på 90-tallet. Utenforskapet er roten til alt ondt.

At opprør også springer ut fra fattigdom, utenforskap og ydmykelser er veldokumentert. Dersom vi løfter fjeset opp av honningkrukken og flytter det over i en historiebok vil vi kanskje innse det. Og så rystes vi av bilder fra Midtøsten der folk jubler over angrepene i Paris. Åh så sjokkerte vi blir!

Nå er det liksom bevist. De er klin gale, alle disse muslimene! Men tro hva London-beboere sa da Churchill bombet Berlin etter at deres egne hjem var intenst bombet? Neppe mye sympati. Kanskje til og med jubel?

Med den vanvittige generaliseringen vi driver med når det gjelder muslimer; er det rart at mange av dem ser på oss som samme ulla hele gjengen? Så vær snill: Litt mindre hykleri i monitor, takk.

Ekstremismen verken startes eller stoppes av en Muhammed-tegning. Den kommer fra noe helt annet. For eksempel at vi (og de!) ikke klarer å oppføre oss. Vi kan ikke bombe folk og så forvente at de vil omfavne oss etterpå.

Politikerne våre vet kanskje bedre, men de vet også at å forsøke seg på noe så sjeldent som å fokusere på roten av problemene utgjør overhengende fare for fall på målingene.

Vi er alle hyklere i en eller annen grad, inkludert undertegnede, men akkurat dette «jeg er Charlie-opplegget» gidder jeg ikke være med på.

Jeg er ikke Charlie, sannsynligvis ikke du heller. Charlie Hebdo er heller ikke årsaken, men en dypt tragisk del av resultatet.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse