Fiskeridirektøren etterlyser en faktabasert debatt. Hvorfor har hun ikke etterspurt forskningsrapporter som omhandler negative miljømessige konsekvenser som følge av medikamentelle avlusingsmetoder tidligere? spør Nils Kvisgaard. Bildet viser avlusing ved et av Marine Harvest sine anlegg i Kvænangen. Foto: Ola Solvang

Fakta - ikke følelser, fiskeridirektør!

Hvordan kan hun som leder for Fiskeridirektoratet etterlyse fakta fra kystfiskerne, når hun åpenbart ikke har gjort noe for å innhente fakta selv?

Fiskeridirektør Liv Holmefjord hevder i sitt innlegg «Sameksistens krever dialog» at en faktabasert kommunikasjon er avgjørende for sameksistens mellom oppdrettsnæringen og andre aktører langs kysten.

I denne sammenhengen nevner hun rekefiskere fra store deler av kysten, som i flere år med god grunn har hevdet at dumping og utslipp av lakselusmidler forårsaker ødeleggelser av rekefelt.

Holmenfjord mener åpenbart at fiskernes uttalelser i for stor grad er basert på følelser, og for lite faktabasert.

Det kan virke som om hun fullstendig har glemt at det er hennes overordnede ansvar, som direktør i Fiskeridirektoratet å påse at oppdrettsnæringen forvaltes biologisk og miljømessig forsvarlig i henhold til Akvakulturloven, hvor Fiskeridirektoratet er gjeldende tilsynsmyndighet.

Akvakulturlvovens §10 sier: «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte»

Det er Fiskeridirektoratet som skal føre tilsyn med at Akvakulturlovens §10 overholdes.

Ifølge data fra Mattilsynet er det siden 2011 utlevert hydrogenperoksid over 3.800 ganger til oppdrettsnæringen. Gjennomsnittlig mengde hydrogenperoksid per utlevering er i ifølge data fra Mattilsynet ca. 90.000 kg. Flere utleveringer har vært på over 500.000 kg.

Til tross for at kystfiskerne i mange år har varslet om ødelagte rekefelt, har utleveringene og avlusingene fortsatt

Så, i 2018 presenteres data fra en internasjonal forskningsrapport hvor IRIS er delaktig. De viser at hydrogenperoksid er langt giftigere for reker enn vi hittil har visst. Selv en fortynnet løsning som er hundre ganger svakere enn oppdretterne bruker til avlusing, gir dødelig effekt på rekene.

Hydrogenperoksid har trolig vært brukt som lakselusmiddel siden 2004. Først 14 år senere offentliggjøres forskningsresultater som viser hvor dødelig middelet er for reker.

Med hvilket kunnskapsgrunnlag har Holmenfjord forvaltet Fiskeridirektoratets tilsynsplikt? 

Hva med kombinasjonsbehandlinger, hvor flere medikamenter brukes samtidig? For eksempel «Møremiks», hvor Salmosan og hydrogenperoksid har blitt brukt samtidig. Hva med azametiphos og deltamethrin? Hvilken kunnskap innehar Fiskeridirektoratet om de toksikologiske effektene?

Holmefjord etterlyser en faktabasert debatt. Hvorfor har hun ikke etterspurt forskningsrapporter som omhandler negative miljømessige konsekvenser som følge av medikamentelle avlusingsmetoder tidligere?

Hvordan kan hun som leder for Fiskeridirektoratet etterlyse fakta fra kystfiskerne, når hun åpenbart ikke har gjort noe for å innhente fakta selv?

Undertegnede har i en lengre tidsperiode jobbet med å avdekke og kartlegge utslipp og dumping av lakselusmidler fra oppdrettsanlegg og brønnbåter. NRK har publisert noen av disse funnene, som beviser at brønnbåter i strid med gjeldende regelverk har dumpet avlusingsmidler i rekefelt, gytefelt for torsk, og gyteområder for annen fisk.

Hvorfor konkluderte Fiskeridirektoratet med at avlusingene først var ulovlige, før de senere skiftet mening, og uttalte at de hadde tolket regelverket for strengt?

Hvilke kunnskapsbaserte miljømessige vurderinger ligger til grunn for at brønnbåter etter Fiskeridirektoratets fortolkningsendring, etter NRK sine oppslag har lov å dumpe lakselusmidler i reke- og gytefelt, så sant brønnbåtene ligger i umiddelbar nærhet til oppdrettsanelgget?

Er lakselusmidlene mindre toksikologiske når de slippes ut på denne måten?

I følge Fiskeridirektoratet var det føringer fra sentralt hold som resulterte i tolkningsendringen.

Jeg går da ut i fra at Liv Holmenfjord kan svare utdypende på dette spørsmålet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse