GIR SEG: Banksjef Jan Frode Janson slutter i Sparebanken Nord-Norge etter sju år som toppsjef. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys

Livet før og etter Janson

Hvordan skal det gå med oss etter at banksjef Janson har vært i transitt i Nord-Norge?

Mannen som senest i 2018 ble kåret til den mektigste i Nord-Norge, er på flyttefot sørover, og har i den forbindelse kommet med sin avskjedhilsen til oss som skal bli igjen i steinrøysa.

I et intervju med Nordlys lufter Jan-Frode Janson – på vei til toppjobb i Trøndelag - ærlig sine tanker om landsdelen vår. Og tankene høres omtrent slik ut, i kortversjon: Før han ankom Nord-Norge, gikk vi med bøyd rygg, med lua i hånda, og mumlet noe forsiktig om at det «gikk no rundt».

Vi var, slik Janson ser det, tilfredse med det middelmådige. Men det har gått mye bedre etter at han ankom sørfra. Nå har han stablet oss på beina. Det er som kjent nesten ingen grenser for hva Sparebanken Nord-Norge kan løfte her nord.

Janson nevner ikke en eneste én av dem som har hatt sitt virke her før ham, og skapt lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv i Nord-Norge. Var det ikke et eneste forbilde her før han satte seg i sjefsstolen?

Tvert imot spinner den avtroppende banksjefen en historie om en landsdel som sto i stampe inntil han kom nordover med sitt forløsende budskap. Og innførte floskelen “verdensklasse”, som raskt spredde seg som et evangelium til alle hjørner av nordnorsk samfunnsliv.

Dette er kanskje den moderne iscenesettelsen av seg selv som leder. Jeg synes ikke forsøket er spesielt vellykket. For det minner om den gamle biskopfortellingen fra Nord-Norge. Den handlet om biskopene sørfra som kom hit, og som lutret seg sammen med de hjelpeløse innfødte i fire-fem år, deretter var de klare for større oppgaver i sør.

Det er fortellingen om de store menn fra sør i transitt i Nord-Norge. Men i motsetning til biskopene, som ble møtt med grunnleggende mistro, har Janson hatt full applaus fra den nordnorske tribunen.

Det er grunn til å spørre hvilken evne Sparebanken Nord-Norge har til kritisk refleksjon rundt egen PR-profil og mytedannelse. Hvis alle samles rundt leirbålet i stum beundring over Jansons budskap, er det kanskje grunn til bekymring.

Siden 2010 har Nord-Norge hatt en formidabel vekst i alle parametere for eksport. Det er en overbygning som har med internasjonale konjunkturer å gjøre. Og den brutale sannheten er at det har veldig lite å gjøre med en bankmann fra Trøndelag.

Når alt kommer til alt, snakker vi om en bank. Med ett hovedformål, som er å låne ut penger. Her har Janson tjent penger, det er det ingen som betviler.

Og det  kan det jo være mange årsaker til. For øyeblikket troner Sparebanken Nord-Norge på en 154. plass på Norsk Famileøkonomi sitt barometer for boliglånsrente (flytende rente, lånesum 2 millioner). Hvis man låner 1 million, rykker Jansons bank ned til 161. plass. Også på de øvrige produktene er banken på nedre halvdel av tabellen.

Det er ikke verdensklasse, ikke engang nasjonal toppklasse.

Men det går «no rundt».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse