Lysere toalettpapir - hva er poenget? undrer Arnt Ryvold. Foto: Colourbox

Ljusare nu! (en toalett artikkel)

Har vi, i menneskeheten, følt et indre ubehag ved for lite lys lét på våre dopapir gjennom tidene og i lenge levde liv? (Bortsett sef. fra dengang vi bedrev tørkeri av avriv fra papiravisa.)

Der, fra doringen, ble jeg brått vâr et helt nytt nu på min nyinkjøpte pakke toalettpapir. En utropersk beskjed lyste mot meg i to ord, på svensk: Ljusare nu! stod det. Min førstereaksjon var ganske positiv; lys og lysninger skaper gjerne gode vibber i oss mennesker, når enn det måtte komme, hvem enn vi måtte være.

Men like plutselig meldte tvilen seg i min bakgårdsfilosofiske hjerne: - Ljusare, hvad dåå…? som svenskene gjerne spør seg. Et lettere utkomme der bak? Et tørrere tørk med et hvitere papir for en lysere avlegger? spurte jeg meg. Gjerne jernfri for meg.

Men «sæærlig!» var mitt eneste svar. Og så av Serla da, mitt foretrukne medium for denslags. Hmm…, hummet jeg. Men jeg fant intet forståelig svar, knekte ikke koden og har ennå ikke knukket den. Så da, kjære leser, la oss dele mine anfektelser og se hva vi sammen kan finne ut fra meddelelsessfærens frimodige commercials.

Det ene er relevansen for menneskeheten. På en pakke dopapir, mener jeg. Selv kunne jeg heller ikke skimte noen forskjell i det nye lys, sammenlignet med min siste rest her på dorullholderen, altså fra den forrige, ikke-lysere utgave.

Så derfor spør jeg like frimodig; har vi, i menneskeheten, følt et indre ubehag ved for lite lys lét på våre dopapir gjennom tidene og i lenge levde liv? (Bortsett sef. fra dengang vi bedrev tørkeri av avriv fra papiravisa.)

Og hvis Ljusare nu! er ment å ha en funksjon, hvilken positiv virkning kan dette lys tenkes å ha for oss? I prinsippet, tja, kunne det kanskje gjøre det lettere å se den påståtte forskjell på det som skraper opp og det som er skrapt. Jeg mener; et klarere visuelt hint om hva brunfargen er, i forhold til det lysere, men dog besudlede, nypapir? I det minste for svaksynte?

Eller kanskje, aaah – en mulig forklaring? Sett i lys av at teksten er svensk, kan det da tenkes at denne kommercial bare er ment for svensker. Og i så fall, at lysere nu’er virker sterkere i den svenske, aristokratiske tradisjon enn på vårt eget, langt humblere utedo-konsept?

Ikke vet jeg, fortsatt ikke. Så la meg bare låne et sitat fra Welhaven som i «Diktets ånd» minner om poetens intense ønske om at minst ett menneske kunne finne noe verdifullt i hans diktning, og derfor avslutter sitt dikt med en reklamerisk apell:

«O, bring ham da et Budskap om dette Aandens Bliv;
thi dermed er der lovet hans Verk et evigt Liv»

Da slo det meg plutselig, – dette bring ham da et budskap! Enn om budskapet er selve poenget, ikke virkeligheten? Eller slik en god kollega hadde som fast uttrykk for muntre stunder: «Fortell, fortell, – det e’ ‘kje så nøye om d’e’ saint». Og litt mer alvorlig, som det politiske budskap
fra Willoch-regjeringen om at alt går så meget bedre nu, et budskap som overlevde sitt eget åttitall. Eller det som vår alles Trump nå har som sitt ultimate sannhetsserum: Fuck facts, fake news! Narrativet er poenget, ikke virkeligheten. Verden vil åpenbart bedras?

Og likevel, en fortsatt tvil. Oveført til vårt forhold, kjære leser, og i relasjon til det uforløste budskap i nevnte Ljusare nu!, stiller jeg meg håpefullt avventende til et enda lysere nu fra din eminente hjerne:

…så bring meg da et budskap om dette åndens bliv…
thi kanskje har du funnet et evig narrativ.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse