Annonse
De rundt 10 000 som gikk i folketoget gikk under paroler om akuttsykehus og fødetilbud i Alta. Ingen av folkeaksjonens paroler var rettet mot sykehuset i Hammerfest eller for flytting av sykehuset slik ordførerne misvisende prøver å framstille det, skriver Helge Chr. Pedersen.

Lokalpolitikere vil ikke la en uavhengig utredning forkludre synet på sykehusstrukturen i Finnmark

Fakta er at ingen har gjort noen uavhengig samfunnsøkonomisk og helsefaglig utredning av hvordan sykehusstrukturen bør se ut i Vest-Finnmark i framtiden.

Måten enkelte ordførere overser behovet for å utrede en framtidsrettet sykehusstruktur i Finnmark på fortjener oppmerksomhet utover Finnmarks grenser.

I Dagbladet og i Nordnorsk debatt tirsdag 26. september 2017 mener et knippe ordførere og en varaordfører i Finnmark at rikspolitikerne Trine Skei Grande (V), Terje Søviknes (FRP) og Trygve Slagsvold Vedum (SP) lot seg lede inn i fristelse av en protestaksjon i Alta for å vinne stemmer i valgkampinnspurten. Disse rikspolitikerne har nemlig støttet sine partifeller i Finnmark i synet på at sykehusstrukturen i Vest-Finnmark bør gjennom en uavhengig utredning før det gjøres investeringer milliardklassen.

Ved å stille opp under folketoget i Alta i august for bedre akutt-tjenester og fødetilbud i Finnmarks største by viste sågar rikspolitikere manglede ryggrad ifølge ordførerne. Ordførerne hevder at de ryggsvake rikspolitikere som kom til Alta lot seg bruke av en protestaksjon «hvor mange altaværinger og deres barn» gikk i tog og ropte: «vi vil på sykehus, men ikke til Hammerfest».

For ordens skyld: De rundt 10 000 som gikk i folketoget gikk under paroler om akuttsykehus og fødetilbud i Alta. Ingen av folkeaksjonens paroler var rettet mot sykehuset i Hammerfest eller for flytting av sykehuset slik ordførerne misvisende prøver å framstille det.

AP-leder Jonas G. Støre, helseminister Bent Høye (H) og tidligere stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) hylles av ordførerne for sitt fravær fra toget - de lot seg nemlig ikke forlede av noen skarve oppviglere i Alta. De står i stormen med rak rygg i motstanden mot sykehusutredning og i trua på at fortidas sykehusstruktur også er best i framtida. 
Ordførerne skal ha ros for at de løfter denne viktige saken ut av det regionale ordskiftet og inn i riksmediene. Saken fortjener nasjonal oppmerksomhet som helsepolitisk sak og ikke bare lokal oppmerksomhet som en krangel mellom byer i Finnmark. 

Men så til sakens kjerne – bygger sykehusstrukturen i Vest-Finnmark på solide og omfattende faglige vurderinger og utredninger slik ordførerne hevder? Da min morfar Christian Nikolaisen kom til Hammerfest sykehus som overlege på 1950-tallet var Hammerfest det naturlige knutepunktet i regionen. Hurtigruta og lokalbåtene var datidens transportmiddel og Hammerfest var Byen i vestfylket.

Men dette er over 60 år siden. Regionen ser annerledes ut i dag enn på ‘50-tallet. Alta med sine over 20 000 innbyggere har vokst seg dobbelt så stor som Hammerfest. Alta har med sin unge befolkning en unik demografisk profil i Finnmark, ja Alta har en ung befolkning også i nasjonal sammenheng. Prognosene for Alta tilsier fortsatt solid folketallsvekst.

Dette gjør at de fleste fødende på Hammerfest sykehus i dag blir fraktet 14 mil med ambulanse eller med fly over fjellet fra Alta. Fødende fra Kautokeino blir fraktet 26 mil. I tillegg til at fødende kvinner må ligge i ambulanse i to-tre timer (fire fra Kautokeino) overfjellet, må også alle akutt syke i Finnmarks klart største by, samt nærliggende kommuner, fraktes over den samme fjellovergangen for behandling – selv når tid er den viktigste forskjellen mellom liv og død. Det må bemerkes at fjellovergangen over Sennalandet var stengt over 30 ganger på grunn av kjøreforholdene sist vinter.

Ordførerne hevder dette tilbudet gir Altas befolkning et helsetilbud som er langt bedre enn det andre i Finnmark har og at denne ordningen er framtidsrettet. De påstår sågar at dette er et faglig begrunnet standpunkt. Men fakta er at ingen har gjort noen uavhengig samfunnsøkonomisk og helsefaglig utredning av hvordan sykehusstrukturen bør se ut i Vest-Finnmark i framtiden. Ordførerne hevder Helse Nord har gjort utredninger, men helseforetakets vurderinger får ikke offentligheten tilgang til. 

Når det skal investeres for milliarder i nytt sykehus skulle en tro at Stortingets krav om at alle offentlige innvesteringer av denne størrelsen skal konsekvensutredes også ville utløse en uavhengig utredning i dette tilfellet. Men nei, i Finnmark trumfer nemlig distriktspolitikk helsepolitikk. Da helseforetaket nektet å gjøre en uavhengig utredning av sykehusstrukturen bestilte Alta kommune selv en utredning fra Oslo Economics (OE). OE står bak flere lignende utredninger gjort på oppdrag fra helsedepartementet.

Hvorfor nevner ikke ordførerne de entydige konklusjonene fra OE om at akuttfunksjoner og fødetilbud bør bygges ut i Alta? Hvorfor nevner de ikke at alle de samfunnsøkonomiske analysene i rapporten tilsier endringer i en forelda sykehusstruktur? Og hvorfor er de ikke åpne på at konklusjonene i OEs rapport så totalt bryter med det ordførerne hevder er grundige utredninger gjort av helseforetaket selv? Det enkle svaret er selvsagt at det passer ikke inn i ordførernes agenda om status quo. 

Ordførerne tar fram storslegga på slutten av innlegget sitt og hevder at «valgkamp-stuntet» i Alta fra sentrale politikere imponerer de færreste, men det er først hvis dette faktisk påvirker regjeringsforhandlingene at opportunismen blir farlig for helsetilbudet i Finnmark.» Til dette er det å si at rikspolitikerne imponerte store velgermasser i Alta – såpass mye at det nærmest snudde det politiske landskapet på hodet, både i Alta og i Finnmark. For det andre kan en jo lure på hvorfor ansvarlige politikere framstiller det som om at en uhildet utredning av framtidens sykehusstruktur er farlig for helsetilbudet i Finnmark. Politikk bør bygges på et så bredt og uhildet grunnlag som mulig, selv i Finnmark. Noe annet vil være farlig for helsetilbudet i Finnmark. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse