Annonse
NAV-saken gir en sjokkerende klargjøring av hvordan EØS-avtalen faktisk virker på det området som til nå har vært kalt «Norges lover» – og hvilke følger avtalen derfor får, skriver Olaf Nordbø Bakke.

"Med lov skal landet byggjast"...?

NAV-skandalen viser at EØS-avtalen fra 1994 er en alvorlig trussel mot rettssikkerheten i landet. Det gjelder langt mer enn trygdelovgivningen.

Nye regler som kommer fra EU legges frem for en komité i Stortinget og «stemples». Det brukes noen sekunder på hver lov eller regel. Det er like enkelt som når inngående post behandles i forhold til en postliste i enhver bedrift!

Norge bestemte etter folkeavstemninger i 1972 og 1994 at vi ikke ville melde oss inn i EU.

Tilhengere og tvilere i forhold til norsk medlemskap i Den europeiske union bidro til å tvinge på oss det kompromisset som EØS-avtalen er. Det ble ikke en innmelding, men en sklie mot mer og mer EU-tilpasning + fortsatt frihandel.

NAV-saken

Alle reagerer selvsagt sterkt på nyhetene om NAVs praksis – og domstolenes feilaktige avgjørelser.

Utgangspunktet var at norske myndigheter alltid har ment at det var og er en forutsetning at den som får trygdeytelser som krever innsats, skulle oppholde seg i Norge. Dette for å kunne delta i opplegg avtalt med helsetjenesten og/eller NAV. De skulle selv bidra til å bli friske og om mulig komme tilbake i jobb.

EØS-avtalen og Folketrygden

Så kommer EØS-avtalen inn i bildet. EU-regler innført i 2012, kanskje før, bestemte at slik kunne det ikke være. Norsk lov var til hinder for fri flyt av arbeidskraft og penger, som er av de ufravikelige hovedreglene i EU.

Dommer og andre reaksjoner vi har fått høre om, var og er altså riktige etter norsk rett og våre egne politiske vedtak. De var imidlertid i strid med EU's «grunnlov» og regelverk – og derfor etter EØS-avtalen ikke rettmessige. Alle tilhengere av EU (og EØS) støtter selvsagt straks dette.

Samvittighetsfulle, dyktige norske jurister – dommere, påtalemyndighet, forsvarsadvokater og andre – har ikke oppdaget lovendringene gjennom en lang periode. Ingen journalister. Ingen politikere. Ingen i det hele tatt!

100.000 kr spørsmålet er «Hvorfor ikke?»

Forklaringen er uten tvil at alle EU-lover og regler som faller inn under EØS-avtalen – og de er mange – bare helt enkelt skal “kopieres” inn i norsk lov. Dette skal stort sett skje uten noen form for bearbeiding.

Nye regler som kommer fra EU legges frem for en komité i Stortinget og «stemples». Det brukes noen sekunder på hver lov eller regel. Det er like enkelt som når inngående post behandles i forhold til en postliste i enhver bedrift!

Når en del saker allikevel behandles noe grundigere, f.eks. Jernbanedirektivene, ACER-saken (om EU-energibyrå) og Postdirektivet, så er resultatet allikevel gitt – EU’s ferdigskrevne regler skal gjelde fullt og helt.

Slik summarisk lovgivning er farlig

Hver uke gir EØS-avtalen oss 20-80 nye rettsakter, lover og forordninger – av og til direktiver – fra Brüssel. Hver har gjennomsnittlig 50 paragrafer, dvs. 1000 – 4000 nye paragrafer i uken. Ja, du leste riktig! Tror du det ikke? Tell selv gjennom på nettet i noen tilfeldige uker (Europalov eller EØS-komiteen).

Departementene rekker oftest ikke engang å oversette tekstene fra engelsk eller fransk. Du kan søke de opp på nettet på dansk eller svensk. Norske lover som ikke kan leses på norsk!

Summarisk behandling, kalles slikt.

Ingen jurister – ingen jus-professorer, ingen saksbehandlere – ingen i det hele tatt, har lenger oversikt over norsk lov på mange, mange områder. Ingen kjenner paragrafene, detaljene eller betydningen av dem ordentlig. Disse lovene og reglene kommer fra Brüssel og er altså i beste fall oversatt til norsk.

Det foreligger ingen utredninger eller lovforarbeider knyttet til, slik det ellers gjør ved innføring av en vanlig norsk lov. Ingen høringer eller offentlige debatter. Det er oftest liten offentlig eller almen oppmerksomhet i det hele tatt om innholdet i de nye rettsreglene/lovene! Senere er vi prisgitt ESA, EFTA- og EU-domstolen.

Dermed blir det svært tilfeldig om viktige poeng blir kjent. Juridisk bakgrunnsmateriale finnes ikke, heller ikke i Brussel. EU’s lover lages ikke på den måten, ikke slik som våre norske! Dette er ellers svært viktig for juristene, for sikkert å forstå betydningen av lovbestemmelser.

Sjokkerende klargjøring

NAV-saken gir en sjokkerende klargjøring av hvordan EØS-avtalen faktisk virker på det området som til nå har vært kalt «Norges lover» – og hvilke følger avtalen derfor får.

Følgen er uansvarlig lovgivning og overfladisk saksbehandling. I dette tilfellet endte det med ulovlig inndragning av til dels store økonomiske midler og/eller strenge straffedommer. Begrunnelsen var handlinger og forhold som våre egne lovgivere, med god grunn, har ment skulle være ulovlige – se f.eks. Folketrygdloven med dens mange regler.

Men risikoen for slike feil gjelder også svært mange andre områder i samfunnet, der myndigheter nå tar beslutninger på sviktende eller feilaktig grunnlag.

EØS-avtalen og EU-retten går nemlig alltid foran norsk lov, foran Høyesterett og foran Norges Grunnlov. Er det slik vi skal ha det?

«Med lov skal landet byggjasts, inkje med ulov øydast»
– kong Håkon den gode, Frostatingsloven, 950-60 e.Kr.

Dette er fortsatt en bærende tanke i rettsstaten.

EØS-avtalens konsekvenser er fremfor alt i strid med folkeviljen og truer vårt demokrati. Den er økonomisk unødvendig, gir omfattende arbeidslivskriminalitet og sosial dumping og fører f.eks. til alvorlig fare i tungtrafikken. Dette kan vi kanskje leve med?

Nå viser avtalen seg også å være en alvorlig trussel mot rettssikkerheten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse