Annonse

Det er lov å tenke stort

Det er de som har gått foran og tenkt stort, som har vist vei for Nord-Norge.

Enkelte stemmer i landsdelen vår har bestemt seg for at tiden er inne for å nedkjempe Nord-Norgebanen. Mest av alt ser grunnen ut til å være at noen i Tromsø vil ha tog.

I Oslo DC trekker man sannsynligvis på smilebåndet. Byggingen av regjeringskvartalet, det nye palasset for statsbyråkrater, kan uforstyrret gå sin gang til en pris på 180.000 kroner for hver kvadratmeter. Desto mer uenighet i nord, jo lettere blir det for makta i sør å utsette eller terminere jernbanen.

I Nordland tror for eksempel Bente Aasjord at hurtigbåten slutter å gå når jernbanen kommer til Tromsø. Hun ser ikke ut til å mene at den massive pengebruken i og rundt Oslo – til flere hundretalls milliarder - er det som truer lokalsamfunnet hennes. Nei, det som virkelig fremstår som truende, er jernbane til Tromsø.

Når den Oslo-dominerte forståelsen av politikk og samfunnsutvikling brer om seg, passer det utmerket for hovedstaden dersom Nord-Norge drar i gang nok en innbyrdeskrig.

Til tross for at noen forsøker å skape inntrykk av det motsatte, har satsing på jernbane faktisk bred oppslutning både i landsdelen og nasjonalt. 

76 prosent i Nord-Norge støtter prosjektet, mens seks av 10 nordmenn ifølge VG er positive til å bygge Nord-Norgebanen. Bare 20 prosent er negative. Meningsmålingene ble tatt opp før valget i fjor høst.

Bakgrunnstallene viser at de unge er mest positive, og de nasjonale politiske trendene virker kanskje i favør av jernbane i nord.

Det er ingen motsetning mellom et Tromsø-prosjekt og et nordnorsk prosjekt. Premisset er misvisende. Universitetet i Tromsø ble i sin tid mistenkeliggjort som et lokalt tiltak da strateger kjempet det fram. I dag har Universitetet 17.000 studenter og er en uunnværlig nordnorsk bastion for kunnskap. Vi kan takke pionerene for at de ikke ga etter for bygdementaliteten.

Spørsmålet vi burde stille er hvilke store nasjonale investeringer i nord vi kan sammenlikne Nord-Norgebanen med. Poenget er at det ikke finnes noe å sammenlikne med, fordi Nord-Norge er underindustrialisert sammenliknet med resten av Norge.

Vi kan godt la det bli slik i fortsettelsen også. Kanskje vi kan satse på småskala økoturisme. Muligens kan også flere samfunnsvitenskapelige forskningssentere bli et levebrød for noen.

Nord-Norgebanens motstandere i Nordland ser nå ut til å ha en strategi som handler om å isolere det som et Tromsø-prosjekt. Men rundt neste sving blir de svar skyldig når man utfordrer dem på hva de vil gjøre for å avdempe den underliggende samfunnsutviklingen i nord.

Kanskje kan vi heller samle oss bak krav om at Norge flytter grensen for tiltakssonen sørover til Hattfjelldal? 

Faktum er at Nord-Norge trenger noe som monner ordentlig, i lys av demografien. Det burde være tilstrekkelig å se på befolkningstallene fra SSB de de siste par årene. Seinest forrige uke. Flytting av en rullebane noen hundre meter i landsdelens største fraflyttingsfylke, kan definitivt ha en slags verdi, men noe fullgodt svar for å snu den vonde trenden er det ikke. Det må kraftigere lut til.

Nord-Norgebanen er derfor ingen ordinær samferdselsinvestering, om vi velger å se det i et større nasjonsbyggende perspektiv, som en skjerv til varig verdiskapning for kommende generasjoner i nord. Det handler om å gjøre Norge til et helt land, gjennom varig infrastruktur, slike langsiktige investeringer som andre nasjoner fremdeles gjør i stor skala.

Nord-Norge behøver ikke bøye nakken. Det er helt riktig å våge å tenke stort. Og de som gjør det, behøver ikke gjemme seg. 

Mest av alt fordi 2020 har noen dystre likhetstrekk med 1930, med krise og usikkerhet. På tredvetallet kom Nygaardsvolds regjering med samfunnsbyggende prosjekter i nord.  Det er absolutt tid for et stort samfunnsbyggende prosjekt i Nord-Norge nå – snart 90 år senere. Ingen prosjekter passer bedre til dette enn forlengelsen av Nord-Norge-banen. Det bygger landsdelen – og like viktig; det bygger landsdelen sammen med resten av landet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse