Annonse
... men så møtes vi igjen og synger Hoff eller Bremnes - det er nesten ikke måte på hvor vi møtes - på Kirkeneskonferansen, på Barentskonferansen, på Arctic Race-konferansen, på Husøy-dagan, på Agenda Nord-Norge (bildet), og på Nord i Sør hver januar, for å nevne et knippe. Ingen, jeg våger faktisk påstanden, ingen landsdeler er så samarbeidsorientert som oss. Kanskje blir det i meste laget? Foto: Øyvind Bratt, Rana Blad

Er det lov å være lei av den nordnorske praten?

Kanskje blir den nordnorske praten litt i meste laget?

Hadde folk vært interessert, tror jeg det finnes tusenvis av referat fra samarbeidsmøter på nær sagt alle plan og alle sektorer mellom de tre fylkene.

Det går en riktig lang bru, hele 13 km, fra Rio Centro til bydelen Niteroi på andre siden av Guanabarabukta. Cariocaene, altså  innbyggerne av Rio, har ikke mye godt å si om Niteroi, bortsett fra at utsikten er bra… Jeg lo ikke så mye første gang jeg hørte dette munnhellet, for jeg har hørt det før. De sier det samme på Silsand. Og i Tromsdalen.

Kniving mellom naboer er et universelt fenomen, har alltid vært der og vil alltid være der - kan ikke organiseres vekk. Tilhengerne av en nordnorsk region later likevel til å tro at en samling av de tre nordligste fylkeskommunene vil, som ved et trylleslag, kunne skape harmoni av disharmoni, kakafonien skal bli til èn, ren stemme. Stemmen fra nord. Litt karikert, javel, men det er i grunnen dette jeg hører.

For det første er det en myte at det ikke er samarbeid i nord. Hadde folk vært interessert, tror jeg det finnes tusenvis av referat fra samarbeidsmøter på nær sagt alle plan og alle sektorer mellom de tre fylkene. Det fins Brussel-kontor, det fins symfoniorkester, det fins filmfestivaler og sykkelløp, det fins nedlagte, mislykkede forum og det fins framtidige samarbeidsprosjekt som vil tjene landsdelen godt. Så skjærer det seg innimellom, blant redaktører og partifeller og ordførere hist og her.

Men så møtes vi igjen og synger Hoff eller Bremnes - det er nesten ikke måte på hvor vi møtes - på Kirkeneskonferansen, på Barentskonferansen, på Arctic Race-konferansen, på Husøy-dagan, på Agenda Nord-Norge, og på Nord i Sør hver januar, for å nevne et knippe. Ingen, jeg våger faktisk påstanden, ingen landsdeler er så samarbeidsorientert som oss. Kanskje blir det i meste laget? Har en kjenning som sier at den beste form for samvær er å gjøre et arbeidsstykke sammen. Jeg tror han har rett (ellers hadde jeg jo ikke nevnt det). Vi bør derfor snarest slå hull på myten om at vi ikke samarbeider, selv om vi kapper hauet av hverandre innimellom. Vi er faktisk best på samarbeid.

For det andre er det et blindspor å rote seg inn i organisering av fylkeskommunene for å bringe Nord-Norge videre. De som holder på med dette deler jeg inn i tre grupper: a) de som synes det er behagelig at vi krangler om Troms og Finnmark eller Finnmark og Troms, for det er så billig, særlig i forhold til folkekrav om flere hurtigbåtruter og bru og breiband,  b) de som ikke evner å løfte blikket og peke på hva som virkelig monner og hva som egentlig feiler en landsdel som mister sin befolkning og ligger etter landssnittet på så mange hold, og c) de som har en egeninteresse av en nordnorsk region. Disse trenger ingen nærmere beskrivelse, utover at de er i sin fulle rett til å handle slik de gjør.

Det hele er nesten komisk å bivåne. Fylkeskommunene, som ble fratatt ansvaret for sykehusene og satt nesten ribbet tilbake, fylkeskommunene som nesten halve Stortinget vil fjerne, fylkeskommunene som blir tjyvkjent i annethvert rådhus langs kysten når de blander seg inn i kommunale planer, er nå plutselig blitt det viktigste i verden? Nøkkelen til nordnorsk vekst og lykke, selve rambukken når oslodører skal åpnes? I dag er det 19, om vi bare kunne redusere det til 10 så blir alt så mye bedre?

Alle skjønner, bare de tenker seg om, at dette er bare tull. Nå må praten stilne, så må det jobbes. Vi trenger å utvikle vårt kulturliv i bredden og i høyden, for her starter, og slutter, alt. Vi trenger kamp om plassene i kommunestyrene, slik at vi får flere skarpskodde politikere som kan jobbe for rette rammevilkår. Vi trenger flere sterke bedrifter som har løfteevne og internasjonale ambisjoner, aller helst samlet i målrettede og strategiske klyngemiljø til felles nytte og utvikling. Vi trenger et investormiljø. Vi trenger å slå sammen kommuner for å yte bedre tjenester og ikke minst frigjøre arbeidskraft for de mange oppgaver i offentlig og privat sektor. Vi trenger å lære oss å omfavne nye landsmenn og –kvinner, vi vil trenge hver og en. Vi trenger ambisiøse nordnorske foreldre med kunnskap om mulighetene i landsdelen, og som snakker om disse til barna sine. Vi trenger at institusjonene, særlig forskning og undervisning, leverer på øverste nivå. Og vi trenger å samle oss rundt noen store, konkrete generasjonsprosjekt.

Sist, men ikke helt uvesentlig: vi må rydde i hagen og male huset.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse