Annonse
Protest mot vindkraftverk på Haramsøy i Møre og Romsdal. (Foto: Motvind Norge)

Lovløse tilstander under vindkraftutbygging

Et ubesvart spørsmål er: Foreligger det en oppfordring eller instruks - formell eller uformell, fra Olje- og Energidepartementet som beordrer politiet til å bistå utbygger i denne saken? Dette må folk få svar på.

Det er 28 områder i Norge hvor det er innvilget konsesjon til utbygging av vindkraftverk. De siste ukene har de som bor på Haramsøya i Møre og Romsdal kjempet for å verne fjellet og urørt natur mot å bli et industriområde. Og for å bevare kystlynghei og myr fra å bli til grusa oppstillingsplasser. Myr blir drenert, med påfølgende klimagassutslipp. Området hvor rødlistede fuglearter hekker blir bygget ut med 150 meter høye vindturbiner. 

Det virker som om bygging av vindkraftanlegget blir et lovløst område. Med Noregs vassdrags- og energidirektorats (NVEs) passivitet og politiets hjelp bryter vindkraftutbyggeren på Haramsøya Plan-og bygningsloven, den private eiendomsretten, og Naturmangfoldloven. Andre må lære av erfaringene på Haramsøya. Det viktigste er å starte arbeidet mot utbygging før de siste konsesjonene er gitt.

Krenkelse av privat eiendomsrett

«NVE gjør oppmerksom på at tiltakshaver må sørge for å skaffe seg nødvendige privatrettslige rettigheter før anleggsarbeidene starter,» står det i konsesjonsteksten. Man kunne da tro at det ikke var mulig eller lovlig for utbygger å starte opp  før alle forhold angående eiendomsrett var avklart. Utbygger på Haramsøya har ikke alle privatrettslige forhold på plass. Dette ble NVE gjort oppmerksomme på 11. juni, og svarte: «Privatrettslige forhold er ikke forhold NVE kan føre tilsyn [med]. Eventuell privatrettslig uenighet vil kunne avgjøres i rettsvesenet, ikke av forvaltningsmyndighet.» Hvem har ansvaret for å følge opp at utbygger har skaffet seg «nødvendige privatrettslige rettigheter før anleggsarbeidene starter»? 

Gravemaskinene på Haramsøya nærmer seg flere private brønner. Folk som bor der får vannet sitt fra disse brønnene, frykter å miste drikkevannskilden sin og protesterer. Utbygger har ingen løsning på plass. Ålesund kommune, som har ansvar for vannforsyningen, henviser til utbygger. Politiet kommer, men for å fjerne folk og hjelpe anleggsmaskinene grave vei. 

Dette er bare noen eksempler på den lovløse situasjonen som oppstår når NVE fraskriver seg ansvaret og ingen annen forvaltningsmyndighet følger opp.  Så hvem tar da ansvaret?

Dette er rettslig problematisk. Forvaltningsorganet NVE har både gitt konsesjonen og er kontrollerende myndighet i samme sak. NVE har ikke slik avstand til saken at de er egnet som kontrollerende myndighet. Det andre problemet er at det gis en konsesjon som får innvirkning på eiendomsrett uten at noe forvaltningsorgan følger opp brudd. Det tredje problemet er at NVE ikke tar ansvaret for brudd på en serie av feil under byggingen. En konsesjon er gitt med hjemmel Energiloven. Etter lovens § 10-1 er det Olje- og Energidepartementet som «kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven». 

Selv om Departementet har stått som mottaker på henvendelser til NVE, har de ikke svart på noen av dem. Når forvaltningen overlater til enkeltpersoner å gå til søksmål for domstolene, pålegges de private partene en enorm byrde og økonomisk risiko, som de færreste har ressurser til.

Utbygging i strid med byggeforbudet i strandsonen

Byggingen av kaianlegg for å ta imot og lagre vindturbinene er gjort i strid med eiendomsretten delvis på annenmanns eiendom. Det gjort utfyllinger i sjøen i strid med reguleringsformålet Landbruks- natur- og friluftsområdet, og uten dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. NVE vil ikke reagere med stans av arbeidene til tross for at dette er brudd på plan- og bygningsloven. Ålesund kommune er gjort oppmerksom på dette, men følger ikke opp, og det blir lovløse tilstander. 

Forholdene er også politianmeldt. Det tok mer enn 11 dager før politiet satte en etterforsker på saken. Til sammenlikning, da en privatperson et annet sted i Norge brøt de samme reglene ved å bygge en tennisbane i strandsonen, endte dette i straffesak. For dette mindre bruddet, gav Høyesterett juni 2020 personen 45 dager ubetinget fengsel. 

Politiet velger side

NVE ville ikke ta stilling til de privatrettslige forholdene. Politiet valgte å hjelpe utbygger til å få maskinene fram til tross for at utbygger ikke oppfyller forutsetningene i konsesjonen angående veiretten. Politimesteren i Ålesund gjorde dette uten en skriftlig begrunnelse. Femten uniformerte og flere sivilkledde politibetjenter sikret fritt leide for utbygger over privat eiendom. Dette er oppsiktsvekkende siden veien etter en jordskiftedom er regulert til jordbruksformål, og ikke som anleggsvei. Hvis en skulle følge logikken i svaret fra NVE (presentert over), burde utbygger ha gått rettens vei for å få en kjennelse om at de har denne retten før politiet kunne gjennomføre tiltak ved bruk av tvang. 

Det er bedt om innsyn i politiets beslutninger. Innsynskravet er avslått fra politimesteren i Ålesund. På aksjonsdagen la politimesteren ut en videosnutt hvor han forklarte hvorfor han mente at politiaksjonen var lovlig. Saksbehandling gjennom Youtube-videoer er ukjent i norsk forvaltningsrett. Det et generelt krav til skriftlige begrunnelser for vedtak. Politiet har gjort vurderinger og truffet beslutninger som verken grunneier eller allmennheten får innsyn i. At grunneiere ikke får innsyn i beslutningen, fratar dem deres lovfestede mulighet til å presentere sin side av saken. Avgjørelsene er påklaget, likevel tar politiet i Ålesund daglig stilling i saken ved å eskortere anleggsmaskiner og arbeidere til anleggsområdet på Haramsøya. 

Et ubesvart spørsmål er: Foreligger det en oppfordring eller instruks - formell eller uformell, fra Olje- og Energidepartementet som beordrer politiet til å bistå utbygger i denne saken? Dette må folk få svar på.

Stortinget ber folk om å lete etter feil på dugnad

Stortinget vedtok den 19. juni: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.» Vedtaket er formulert slik at brudd på den private eiendomsretten eller plan- og bygningsloven ikke skal vurderes. De partiene på Stortinget, som formulerte forslaget (FrP, Ap, Sp og Høyre), sviktet befolkningen ved å etablere et for snevert vurderingstema for olje- og energiministeren.

Det er ikke rart at det er sterke følelser i saken, som olje og energiministeren sier det, når rettsstaten forvitrer foran øynene våre. Når NVE, politiet eller OED ikke følger opp brudd som varsles, blir folk og natur der det bygges vindkraft, som på Haramsøya, rettsløse. Mens NVE anmoder folk om å gå rettens vei, foretar utbyggeren irreversible inngrep i naturen med politiets hjelp. Olje- og energiministeren må slutte å snakke om at folk har mye følelser, og heller se på fakta i saken og skjerpe kontrollmyndigheten i eget departement.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse