UNDER PISKEN: Det virker som om Høyres Alexandrova og Gudmundsen er blitt partipisket til å lojalt slutte opp om flytting av 339 skvadron fra Bardufoss til Rygge som et tiltak som vil styrke den nasjonale forsvarsevnen, til tross for at de militærfaglige motargumentene er åpenbare, skriver Tor Nymo. Foto: Christina Gjertsen, Heimevernet.

Det er knapt mulig å forstå at de støtter forslagene!

Det er knapt mulig å forstå at stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene i forsvarsfylket Troms står fram og til de grader forsvarer forslag i langtidsplanen som direkte har som effekt at Forsvarsevnen i Nordområdene svekkes.

Forsvarets framtid har preget avisspaltene i de ukene som har gått siden regjeringen, langt på overtid, la fram sitt forslag til langtidsplan for forsvaret.

Av lekkasjer går det fram at grunnen til at meldingen ble så til de grader forsinket var at den ble  brutalt knadd, både politisk og militærfaglig. Vi har i frisk minne forsvarsministerens og statsministerens frenetiske forsøk på å dempe forventningene til å oppfylle forsvarssjefen sterke ønske om en kraftig økning av forsvarsbudsjettene de neste 20 årene. Begrunnelsen var en betydelig nedgang i oljeprisen, store kostnader med innvandring og stor usikkerhet rundt landets generelle økonomiske situasjon. Dette ble vi fortalt gang på gang.

I maktens lukkede rom ble imidlertid investeringene økt, ble kuttet, og så økt igjen etter høye rop fra landsmøtene i Høyre og Frp. Sluttbeløpet ble 165 milliarder kroner i ekstra bevilgninger over en periode på 20 år. Noen milliarder mindre enn hva forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen mente var forsvarlig, men vesentlig mer enn hva stats- og finansministeren hadde tenkt seg. Den viktigste debatten har knapt begynt: Hva slags forsvar skal vi utvikle med disse milliardene? Hvem skal vi forsvare oss mot, og med hvilke midler?

Regjeringen har gitt et svar på noen punkter, men på langt nær alle. Hovedgrepet er svære investeringer i teknologiske og offensive våpensystemer: Nye kampfly, nye ubåter, mer aktive fregatter og nye overvåkningsfly med torpedovåpen. Og ikke minst: En sterk voksende e-tjeneste. Dette er militære kapasiteter som er sterkt etterspurt av NATO og USA. Landstyrkenes plass i forsvaret skal bare utredes, og framtida henger i luften. Den tidligere diplomaten og Høyre-politiker Mette Kongshem har sagt: ”I stedet for å sette forsvaret i stand til å sikre  Norges suverenitet, skal vi la NATO overta forsvaret av landet vårt, og la NATO avgjøre om vi i det hele tatt skal forsvares”

De fleste er kjent med at innenfor forsvaret er det sterke krefter som er kritiske til den manglende balansen som regjeringens forslag innebærer. Ikke minst gjelder det offiserer som har vært på krigsoppdrag i utlandet og sett de høyteknologiske våpnenes begrensninger, og behovet for bakkestyrker. I stedet for et aktivt samspill mellom alle forsvarsgrenene, legger regjeringen opp til en ensidig satsing i lufta og til havs, samtidig som hæren neglisjeres. Forsvarssjefen er også inn på dette i sin offentlige kommentar til langtidsplanen.  Han peker på at regjeringen har et annet syn på hans råd om balanse, og at den anbefalte utviklingen av landmakten IKKE er i samsvar med forsvarssjefen fagmilitære råd.

Dette handler om noe langt mer enn tradisjonelt kiv mellom forsvarsgrenene om hvem som skal få mest av pengesekken. Forsvarets organisering og valg av våpen har direkte betydning for både forsvarsevnen og norsk sikkerhetspolitikk. Hæren er så liten, og så lite mobil, at den har foruroligende svak kampkraft. Parallelt legger regjeringen opp til å avvikle kystjegerkommandoen og sjøheimevernet. Til sammen innebærer dette en kraftig svekkelse av de defensive tilgjengelige militære ressurser langs kysten og inne i landet.

Om regjeringen får flertall for sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret er høyst usikkert. Behandlingen i Stortinget er i startfasen og mye kan skje. Det er ingen grunn til å legge skjul på at innholdet i langtidsplanen skuffet og overrasket svært mange i forsvarskommunene i forsvarsfylket Troms. En plan som helt klart svekket forsvarsevnen og betyr et stort kompetansetap for Forsvaret i nord-områdene. Mange ulike aktører har vært på banen i denne debatten, og vi har de seneste dagene og ukene kunnet lese interessante innspill fra tidligere forsvarstopper, lokale samfunnsdebattanter og lokale politikere av både lokalt og nasjonalt format. Vi har blant annet merket oss at tidligere hærbrigader og sjef for Brigade Nord, Arild Thobiassen, er sterkt bekymret over den svekkinga av brigaden og hæren i nord som bortfallet av hærdedikerte helikoptre vil innebære. Det er også verd å merke seg den massive mobiliseringa og engasjementet blant folk flest for Hæren, Kystjegerkommandoen, Alliert treningssenter, helikopterstøtte og hovedbase for helikopter på Bardufoss.

Det er knapt mulig å forstå at stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene i forsvarsfylket Troms står fram og til de grader forsvarer forslag i langtidsplanen som direkte har som effekt at Forsvarsevnen i Nordområdene svekkes. Dette til tross for at de militærfaglige motargumentene synes åpenbare. Det er nok også svært mange som er enig med tidligere Brigadesjef Thobiassen når han gir uttrykk for at han er spesielt skuffet over at Regina Alexandrova som er offiser og som inntil hun ble innvalgt på Stortinget tjenestegjorde i Brigade Nord ikke tilkjennegir sin egentlige kunnskap om helikoptersamvirke.

I Nye Troms besvarte Alexandrova, sammen med partikollega Kent Gudmundsen, kritikken fra Thobiassen. Ikke uventa slår det oss at Høyres stortingspolitikere fra Troms argumenterer som et ekko av partiledelsen og forsvarsministeren. For meg, og flere med meg, virker det nå rett og slett som om Alexandrova og Gudmundsen er blitt partipisket til å lojalt slutte opp om flytting av 339 skvadron fra Bardufoss til Rygge som et tiltak som vil styrke den nasjonale forsvarsevnen, til tross for at de militærfaglige motargumentene er åpenbare.

Troms Høyre skal imidlertid ha ros, når de til slutt kom ned fra gjerdet, for at de åpent går ut og er sterkt uenig med regjeringens forslag om å flytte 339 skvadronen fra Bardufoss til Rygge. Dette har de, så vidt jeg forstår, også orientert forsvarsministeren om. At de også ba statssekretær Bø opp til Bardufoss for å orientere oss om fordelen med å flytte 339 skvadron til Rygge er jeg mer i tvil om var spesielt smart!

Den nåværende gruppelederen i Høyre på fylkestinget Ole-Johan Rødvei har også mannet seg opp og gått i krigen for regjeringens plan. Foruten å gjenta ordrett Forsvarsministerens og partledelsens argumenter ser det ikke ut som om Rødvei foreløpig har den militærfaglige innsikt som gjør at vi misunner dem som skal drive valgkamp lokalt for Høyre foran stortingsvalget til høsten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse