Annonse
Oppdrettsnæringa er ei næring i vekst og ei næring med et enormt potensial, hvis vi forvalter den rett. Foto: Torgrim Rath Olsen

Lusa på gangen

Det er forunderlig at oppdrettsnæringen selv ikke legger avgjørende vekt på dette.

Oppdrettsnæringen ber regjeringen trekke sin foreslåtte vekstmodell for laksenæringen. Næringen sier den støtter målsettingen om bærekraftig vekst, klarere regelverk og god kontroll på lakselusa. Men den mener at forslaget ikke oppfyller noen av disse intensjonene.

Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen ønsker vekst i laksenæringen. Men denne veksten kan ikke gå på bekostning av miljøet. Derfor skal vekstmodellen inneholde en del miljøindikatorer. En slik indikator er allerede utarbeidet, den dreier seg om grenser for lakselus. Andre vil være utslipp fra anleggene og rømningsproblematikken. Kapasiteten på oppdrettstillatelsene skal reguleres avhengig av miljøpåvirkningen. Mengde lakselus avgjør om anleggene får øke kapasiteten, må holde den uendret, eller om de må redusere volumet. Blir det for mye lus, reagerer myndighetene. Gjeldende lusegrense er 0,5 lus per oppdrettsfisk. Nå settes den ned til 0,2.

Havbruksnæringa har i flere år vært sterkt kritisert og har fått rykte på seg som miljøversting i en del sammenhenger. Ryktet er både fortjent og ufortjent. Det er ingen tvil om at næringsutøvere med cowboy-mentalitet har gjort sitt til å redusere næringas omdømme. Men det er heller ingen tvil om at bransjen har solide og seriøse aktører, som er opptatt av å kunne tilby markedet kvalitetsprodukter.

En oppdrettsfisk full av lus er langt fra et kvalitetsprodukt. Blir fisken tilstrekkelig invadert av lus, kan den dø av det. Lusebehandling med medikamenter har vist seg å være et tveegget sverd: den gjør lusa resistent. Ryktene om, og bildene av norsk oppdrettsfisk full av lus, betyr dårlig omdømme av både næring og produkt i viktige markeder. Men viktigst av alt, lusa er en  parasitt som forpester vassdragene våre og går til angrep på villaksen.

Oppdrettsnæringa er en av landets viktigste næringer. Eksportverdien var i fjor hele 50 milliarder kroner. Det utgjør 67 prosent av den samlede, norske sjømateksporten. Det er ei næring i vekst og ei næring med et enormt potensial, hvis vi forvalter den rett. Forvaltningen må være bærekraftig og styrt av krav til natur og miljø. Noe annet er umulig. Vi kan ikke holde oss med næringer som på sikt ødelegger for naturen rundt oss.

Det er forunderlig at oppdrettsnæringen ikke legger avgjørende vekt på dette. Ren og bærekraftig matproduksjon er etter hvert blitt svært viktig for forbrukerne. Det er kortsiktig å ikke ta hensyn til dette. Det gjør imidlertid en samlet næring, når den vil ha regjeringens forslag trukket tilbake og utsatt. Det argumenteres med at forslaget er et risikoprosjekt for næringa. Vi mener det er et enda større risikoprosjekt å la være å implementere det.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse