Annonse

Lyngstuva: mer tvetydig enn framstilt?

Jeg tror hypotesen om at Lyngstuva-grensa gikk i Lyngen er feil. Trond Gabrielsens arbeid omkring temaet er per i dag mer overbevisende enn det jeg har sett bli presentert fra forskere ved UiT.

Debatten om den historiske «Lyngstuva» har igjen blusset opp i etterdønningene av historiker Trond Gabrielsens lange serie om «falske teser» angående nordnorsk historie fra UiT. De historiske tolkningene fremført av forskere ved UiT har vakt harme blant en rekke historie (og politisk) interesserte nordlendinger og finnmarkinger ettersom disse er uløselig knyttet til betente temaer som omhandler historieforståelse, identitet og retten til land og vann. Som historieinteressert finnmarking følges debatten nøye.

Innleggene bærer i stor grad preg av mistillit mellom forskere fra UiT, her Berg og Johnsen, og enkeltpersoner med en tilsynelatende viss ballast innenfor feltet. Den konspiratoriske siden av debatten der det funderes i om en rekke navngitte forskere ved UiT baserer sine tolkninger på politiske motiver er slikt jeg ser det et blindspor som neppe noen gang vil føre til noe fruktbart. At politiske og personlige motiver ofte påvirker det vitenskapelige arbeidet er det neppe noen tvil om, men i dette tilfellet bør man først og fremst fokusere på de faglige problemstillingene som reises av Gabrielsen.

Berg og Johnsen henviser blant annet til Professor i historie Lars Ivar Hansen og Professor i Arkeologi Bjørnar Olsens innlegg i Ságat fra 2014 der de tilsynelatende presenterer de faglige argumentene for å plassere Lyngstuva i Troms og ikke på Fiskarhalvøya. Professor Emeritus i historie Einar Niemi har også henvist til deres innlegg tidligere i debatten der han hevdet at «… de påviste at kritikken baserte seg på selektiv kildebruk og at den manglet en nødvendig bredere historisk sammenheng».

Å ta for seg omfattende og innfløkte historiske tema i et debattinnlegg er selvsagt en utfordrende og utilstrekkelig øvelse, men hovedmomentene bør det være mulig å trekke frem. Hansen og Berg ser ut til å ha følgende nøkkelpunkter for sin argumentasjon:

  • Deres tolkning av dokumentet fra ca. 1330 som omtaler skattleggingsgrensene
  • Deres tolking av «Kjølens» geografiske utstrekning i norrøn tid
  • Den russiske skattleggingen i Nord-Norge fram til 1595

Angående det siste punktet hevder Hansen og Berg at det er «det sterkeste argumentet…» at «Novgorods skatteleggingsrett faktisk strakte seg til Midt-Troms, og Målselv/Malangen-traktene..». Slikt det ser ut er det ingenting mellom dokumentet fra 1330 og oversikten over den russiske skatteleggingen i Nord-Norge på 1500-tallet fra ca. 1630 som kan dokumentere en kontinuitet i disse skatteleggingsgrensene. Det vil si at professorene har valgt å tolke det slik at den Norsk-russiske situasjonen angående skattelegging har vært stabil i nesten 300 år. Berg og Johnsen påpeker fornuftig nok at «Å bruke kjelder og historieframstillingar skrivne fleire hundre år seinare som informasjon om forholda i mellomalderen er utfordrande og krev varsemd». Er ikke nettopp det man har gjort seg skyldig i her? 

Tida mellom 1330 og 1500-tallet var jo nettopp en svært turbulent tid med omfattende «russerherjinger» i Nord-Norge der man kan lese om beretninger som forteller om at «Alt land nord for Bjarkøy ble brent» eller at «Det ikke var en mann igjen i Varanger, Alta og Lyngen». Professor Emeritus i historie Håvard Dahl Bratrein har også påvist en russisk okkupasjon av Finnmark på andre halvdel av 1400-tallet som kanskje varte i hele 20 år. Maktforholdet Norge-Russland ble trolig betraktelig forskjøvet i disfavør norske interesser i løpet av denne perioden. Om dette kan ha forskjøvet på de tidligere skatterettighetene er jo slett ikke usannsynlig; For mens Norge-Danmark på ingen måte opprettholdt skattelegging helt inn til elva Vyg i Kvitsjøen tok jo russerne tross alt skatt helt ned til Malangen, og ikke til Lyngen og i alle fall betraktelig lengre enn Fiskarhalvøya. 

Jeg tror hypotesen om at Lyngstuva-grensa gikk i Lyngen er feil. Trond Gabrielsens arbeid omkring temaet er per i dag mer overbevisende enn det jeg har sett bli presentert fra forskere ved UiT. Når det hevdes at Gabrielsen har «framvist en problematisk kildeforståing» bør dette eksemplifiseres. At det stadig påpekes at «fleste historikere med kompetanse på feltet» støtter denne hypotesen kan selvsagt indikere at det finnes noe som utenforstående ikke vet om som ville være mer overbevisende. Vitenskap er likevel ikke noe demokrati og det må nødvendigvis vises til gode faglige argumenter før man drar så bastante slutninger som det nok gjøres her. Det er illevarslende at det stadig vises til Hansen og Olsens innlegg i Ságat som oppklarende ettersom det slett ikke, slik jeg ser det, er særlig overbevisende. Når historikerne ved UiT utfordres på en slik måte som Gabrielsen gjør her bør man se sitt samfunnsansvar til å bidra med skikkelige oppklaringer omkring de faglige spørsmålene som reises. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse