PROGRAMARBEID: Hadia Tajik, som leder Arbeiderpartiets programarbeid, i samtale med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under møtet i Tromsø. Kanskje ikke den helt uavhengige lytteposten? Foto: Torgrim Rath Olsen

Lyttepostens autonomi

Det er ikke alt som gir seg ut for god og fersk fisk, som er det.

Partileder Jonas Gahr Støre understreket at det er Nord-Norge som selv må ta eierskapet til nordområdesatsingen.

Hadia Tajik har en fantastisk mulighet til å påvirke valgutfallet i 2017. Mandag var hun, som leder for Arbeiderpartiets programkomité, i Tromsø sammen med hele partiledelsen og sentralstyret i partiet.

På et åpent møte på Kystens Hus lyttet partiets fremste strateger og beslutningstakere i tre og en halv time til en rekke innledere med spisskompetanse på nordnorsk næringsliv og sentrale nordområdespørsmål.

Det var en meget god innføring i hva som er sentrale utviklingstrekk i nord, både på hav og land – og under havoverflaten.

Hvorfor dette var en så fantastisk mulighet? Fordi det handlet om en landsdel som Erna Solberg og Siv Jensen har snudd ryggen til.

En landsdel som interesserer samferdselsminister Solvik Olsen midt i der sola ikke slipper til, bortsett fra at han skal påføre størstedelen av landsdelen nye avgifter på den eneste kollektivtrafikken vi har (les: fly), og som olje-og energiminister Tord Lien ser på som en hvilken som helst bananrepublikk han kan tømme for ressurser uten at annet enn smuler av verdiskapingen legges igjen.

Det er den landsdelen som i en stortingsmelding på slutten av syttitallet ble beskrevet som «en syk landsdel» (!), men som i dag er en motor i utvikling av viktige næringer, av verdensledende kunnskap og forskning på klima og havmiljø, og er en global vinner på reiseliv og på produksjon av verdens sunneste og reneste mat.

I tillegg er landsdelens arktiske havområder en geopolitisk hotspot for alle verdens stormakter, og i nord er landsdelen Norges nabolag til Russland. Bare for å nevne noe.

Jeg velger å tro at det ble lyttet. Jeg håper også at Arbeiderparti-strategene forstår hvilken gedigen mulighet de nå har og fortsetter å lytte til et bredt utvalg av relevante stemmer i nord, som har noe mer å melde enn at «alt går likar no».

Det er nemlig en provinsiell virussykdom som har herjet i visse miljøer som har vansker med å finne på andre øvelser enn å slå seg på brystet og rosemale hverandre, i stedet for nøkternt å tilnærme seg det faktum at store muligheter er lett å drukne i selvgodhetens trange utsyn.

At partitoppene på sitt Tromsø-besøk ble møtt av en meget kritisk kommentar i herværende avis med fokus nettopp på hvilke lytteposter man velger seg, var helt på sin plass. Det er nemlig ikke alt som gir seg ut for god og fersk fisk, som er det.

Nettopp dette ber jeg partisekretær Kjersti Stenseng være på vakt mot. Hun skriver i et tilsvar til kommentaren i Nordlys at Arbeiderpartiet har en mengde gode lytteposter i Nord-Norge, ikke minst sine 53 ordførere og 8000 medlemmer.

Det er da jeg roper «varsku her!» og deler gjerne med partisekretæren og resten av partiledelsen en observasjon jeg har gjort et ukjent antall ganger, og særlig i valgkamper:

Det er en utbredt kultur at når partitopper – særlig i de store partiene – kommer nordover og besøker sine lokalt tillitsvalgte, treffer ordførere og medlemmer som er på politisk klatrekurs i partihierarkiet, bringes det til torgs solskinnshistorier om hvor bra det går med partiet akkurat her i denne byen eller i nettopp dette fylket, som simpelthen er tvers gjennom usanne.

Det er fortellinger som er så blankpusset skjønnmalende og optimistiske at du kan speile deg i dem. Disse underdanighetens og smiskekulturens trollspeil er det viktig å vite at alltid er der, og de kan være utrolig skadelige.

Derfor bør partiledere også lete etter lytteposter som er autonome, og heller lytte til stemmer som kan være kritiske og kontrære, selv om det noen ganger kan medføre en smule ubehag.

Partileder Jonas Gahr Støre holdt en meget god oppsummering av møtet. Han understreket bl.a. at det er Nord-Norge som selv må ta eierskapet til nordområdesatsingen.

Det er en god utfordring å få med seg i kampen mot selvtilfredshetskulturen som har fått bre seg i visse kretser nordpå.

Vi får selv ta oss av å danse nordområdevalsen, men vi trenger også en regjering her i landet som ser det som sin oppgave å bygge dansegulvet, med et godt blikk for solide bunnplanker i byggverket.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse