Annonse

Lytterens paradoks

De fremste politikerne vil for meg alltid være de som lytter, og tør å skifte mening, skriver Martin L. Ellingsen

Det krever ydmykhet å innrømme feil. Nettopp derfor er det et paradoks at politikere som er villig til å endre mening kalles vinglete, eller beskyldes for å snu kappa etter vinden

Vi stiller høye krav til våre politikere. Av og til svært høye krav, som gjør at politikere lover mer enn de klarer å holde. Men det er godt vi stiller høye krav, det skaper politikere med ambisjoner for landet og kommunen. Et av kravene vi stiller, er at vi vil ha politikere som lytter, og ikke bare hører på seg selv og sine. Men hva skjer når vi får sånne politikere?  

For det er nok mange politikere som kunne blitt noe bedre til å lytte og å innrømme feil. Folk som er villig til å endre standpunkt er en sjelden vare. Ofte bestemmer man seg for et standpunkt, og binder seg til det som en sjømann binder seg til ei mast under en orkan.

Det krever ydmykhet å innrømme feil. Nettopp derfor er det et paradoks at politikere som er villig til å endre mening kalles vinglete, eller beskyldes for å snu kappa etter vinden. Å komme med slike angrep oppnår kun en ting, nemlig at politikerne våre blir mindre villig til å lytte og skifte standpunkt når de tar feil i fremtiden. Vi blir alle tapere.

Å lytte til folket har også blitt dratt fram i valgkampen i Tromsø. Høyres ordførerkandidat lovte på debatten på Verdensteateret at hans viktigste løfte om han blir ordfører, er at han vil være å være en lyttende ordfører. Hvis han skulle bli utpekt til å bære ordførerkjedet etter valget, og kan holde løftet, vil han vise seg å være en stor politiker, selv om han omtaler seg selv som en aldri så liten kar.

Det har vært stor ståhei etter at AP, FrP og deler av Høyre vedtok et forslag om å bruke deler av Tromsømarka til boligutbygging. Markas ubestridte beskytter Henrik Romsaas omtalte beslutningen i tydelige og harde ordlag. Dette var en sak som engasjerte. Arbeiderpartiet lyttet og skjønte fort at de hadde trådt feil.

Men så kommer paradokset. Når AP lytter til Tromsøs befolkning, og snur i saken, blir de omtalt som vinglete. Det er omtrent like vanskelig for en politiker til å innrømme feil, som det er for en fisk å klatre i et tre. Nå har Kristin Røymo gjort et modig valg, men hva med Høyre og Frp? Vil de lytte til folk? De fremste politikerne vil for meg alltid være de som lytter, og tør å skifte mening. Fjellvettreglene gjelder nemlig like godt på fjellet, i politikken og i Tromsømarka: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse