Annonse
Foto: Hilde Unosen, Dagsavisen/NTB

De som må bli hjemme

Over 6300 tromsøværinger lever med det SSB definerer som lav inntekt.

84.300 barn lever i fattigdom i Norge, ifølge SSB. Etter flere år med relativt stabile tall gjør fattigdommen et byks – bare i fjor med 6100 barn.

- Det var veldig kjedelig når alle kunne fortelle om eksotiske ferieturer og hvor fint de hadde hatt det.

Sara (24) var fattig som barn. I Dagbladet forteller hun om det å gå sulten til sengs, men også hvordan hun droppet bursdager av frykt for ikke å ha noe fint å gi. På skolen ble hun ertet fordi klærne var annerledes. Noe av det verste var likevel gjensynet med klassen etter ferien. Sara var den som alltid var hjemme.

- Du ble jo utestengt, de snakket om det i mange uker, forteller hun.

84.300 barn lever i fattigdom i Norge, ifølge SSB. Etter flere år med relativt stabile tall gjør fattigdommen et byks – bare i fjor med 6100 barn. Heller ikke Tromsø går fri. Over 6300 tromsøværinger lever med det SSB definerer som lav inntekt, skrev iTromsø i fjor. Frivillige og ideelle organisasjoner ser en trend. Stadig flere må ha hjelp til mat, julegaver og det å gi barna opplevelser og aktiviteter.

Hvordan kan vi hjelpe flest mulig?

Vi i Arbeiderpartiet tror på fellesskapsløsninger. Derfor er jeg uenig når Høyre og FrP prioriterer skattelettelse for de mest privilegerte. Det er et galt signal å gi når barnefattigdommen øker. Privatisering av offentlige tjenester er også en feil vei å gå. Å fylle aksjeeiere sine kontoer med fellesskapets midler, tapper fellesskapet som idé. Det gjør også de blåblå sitt ønske om søndagsåpne butikker, fordi søndagen er frivillighetens viktigste dag. Fra storting til kommunestyrer må vi sørge for at det går en rød tråd – hvor vi setter fellesskapet og hverandre først. Sånn skaper vi trygghet, rettferdighet og verdighet for flere.

Her ligger også en utfordring for oss voksne. Vi er med på å lage rammene for det som skaper utenforfølelsen Sara beskriver. Det gjør vi når vi gir det fineste, dyreste og nyeste til våre barn. Det er menneskelig, jeg har gjort det selv. Og vi må også få lov til det noen ganger. 

Samtidig er det her vi voksne kan gjøre en forskjell der politiske vedtak ikke har noen makt. Vi kan sette rammer som inkluderer ved å snakke sammen om hvordan vi kan dempe gruppepresset. Da åpner vi fellesskapet for flere - enten det er i klassen, vennegjengen eller nærmiljøet. - Vi må være klare på hva slags verdier vi bygger familielivet og fritida på, sier Sara og minner oss på at det å bekjempe barnefattigdom handler om mer enn å gjøre magen mett. 

Så vil kanskje noen heve øyenbrynene over det å være opptatt av barnas ferie når millioner er på flukt, Hellas vakler og spenningen mellom øst og vest er høy. Men dette er en historie om noe større, og alvorlig nok for de det gjelder. Akkurat nå står økonomiske problemer øverst på lista over hva nordmenn synes er vanskeligst å snakke om, ifølge en ny undersøkelse utført av YouGov for BlueStep Finans.

Akkurat dét vet de alt om, barna som må bli hjemme. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse