Annonse
GLANSDAGENE: Ullevaal Stadion i 1986. Tromsø IL er i cupfinalen og vinner 4-1 over Lillestrøm. Foran f.v.: Trond Johansen, Tore Rismo, Truls Jensen, Lars Espejord og Bjarte Flem. Bak f.v.: Per Høgmo, Sigmund Forfang, Tore Nilsen, Tor Pedersen, Trond Steinar Albertsen og Nils Solstad. Foto Henrik Laurvik / NTB / SCANPIX

TIL er i ferd med å miste sjela

De som eier TIL kan forretningsdrift og regnskap, men kan de sport? spør klubb-legenden Nils “Sunny” Solstad.

Hvis sammensetningen i TIL-styret er for mye sentrert mot økonomi og forretningsdrift, så tror jeg det er uheldig.

Etter et langt liv som fotballspiller i Tromsø IL var jeg heldig som fikk være med på klubbens sportslige opptur. Vi rykket opp til Eliteserien (den gang 1.divisjon) i 1985 og tok bronse i 1989 og sølv i 1990. Det har vært utallige forklaringer hvorfor vi klarte slike gode resultater, sett ut fra et nordnorsk perspektiv. Den gang hadde vi et miljø som var preget av vinnervilje, ansvarslæring og vi-følelse. Trygghet og kontinuitet var også viktig, og over tid kanskje to av de viktigste faktorene for å oppnå fremgang. I min tid hadde vi et team av ledere som jobbet tett sammen. Det var positive og nytenkende holdninger innad i denne gruppen. Når teamet også hadde den nødvendige kompetansen på fotball, kom de gode resultatene for Tromsø I.L.

For å kunne lykkes i en idrett må noen kriterier oppfylles. Egen dyktighet betyr mye, men også det miljøet en utøver sin idrett vil være av største betydning. En fotballspiller har en fotballspesifikk dyktighet som kan utvikles innenfor noen gitte områder. Det er de kvalitative strukturene i en fotballklubb som setter betingelsene for videre fremgang eller stagnasjon. I min tid bidro klubben til å skape et miljø som var trygt og trivelig, men samtidig utfordrende. Det var et klima som stimulerte til det å tørre å være god, og det var rom for å gjøre feil. Det var ros når det var på sin plass, krav når det var nødvendig og riktig. Teamet rundt laget bestod av hovedtrener, hjelpetrener, oppmann, materialforvalter, fysioterapeut og lege. Den som stod over disse var klubbens leder Gunnar Wilhelmsen med sitt styre. Han hadde kompetanse på sport og var hele tiden ute etter å løfte oss sportslig - og menneskelig - som gruppe. Fotball hadde han i blodet, og har det ennå. Han og andre rundt laget var alltid på ”jobb” for klubben. Vi-følelsen ble gradvis sterkere gjennom en slik modell. Alle som jobbet rundt klubben hadde hjerte for TIL, la all sin sjel i at vi skulle lykkes, og ikke minst det var et voldsomt engasjement rundt laget. Slik er det tydeligvis ikke i dag. TILs standing er nedadgående, og dens sportslige fremgang er fraværende.
 

Derfor spør jeg meg om dagens modell som klubben driver etter, er den beste?

I dag er klubben eid av Sparebanken Nord Norge og Troms Kraft. De kan forretningsdrift, de kan regnskap, men kan de sport? Kan styret i klubben heve det sportslige nivået i en fotballklubb? Vet de hva som skal til for å lykkes innen toppidrett i Norge? Jobber de ”litt” for klubben, mens hoved geskjeften vies til andre ting, så tror jeg dette ikke er heldig på lang sikt. Som leder og styremedlem må du gå foran med et godt eksempel, og da bruker man hele seg. Et styreverv i en toppklubb bør være krevende, med tanke på antall nedlagte arbeidstimer, for å gjøre en best mulig jobb som de andre i klubben kan dra nytte av.
 
Mitt innlegg er ikke ment å kritisere enkeltpersoner i styret, men heller et forsøk på å belyse og klargjøre hvorfor klubben ikke må lukke øynene for at det er faktorer utenfor den såkalte forretningsdriften som er høyst nødvendig for å lykkes.
 
Jeg støtter sjefredaktør Helge Nittebergs kommentar i Nordlys 12. november, om at styret i klubben må få mer fotballfaglig kompetanse og tyngde. Er sammensetningen i klubbens styre for mye sentrert mot økonomi og forretningsdrift, så tror jeg det er uheldig. Store utskiftninger i styret er heler ikke å foretrekke. Å rekruttere ledere fra egen klubb som har kjennskap til sport vil være viktig for kontinuiteten. TIL må våge å tenke nytt. Hvorfor skal ikke klubben være offensiv og søke nye veier på flere områder? Styret i en klubb må også være en inspirator og en innpisker til å påvirke trenere og spillernes holdninger og fremgang, men da må de som sitter i et styre ha kompetanse som står til troende. Styret må også ha tette bånd til utøverne. For å lykkes med det må man også forstå at fotball er en lagidrett hvor alle i klubben er like viktige. En annen faktor som er viktig for å lykkes er den interne kommunikasjonen. At man kan snakke sammen og stille noen krav. Hva forventer du av meg som leder? Hva forventer jeg som leder av deg? Eksisterer denne kommunikasjonen i klubben?
 
Når klubben omtales, så bør den omtales som ”vi”, fremfor ”jeg” mener osv. Dette bidrar til sterkere samhold og større trygghet i hele organisasjonen. Det må være en kontinuerlig evaluering hvor styret kan korrigerer kursen underveis slik at man får rettet opp de feil og mangler som virker hemmende og forstyrrende for utøverne. I dag tror jeg flere av momentene jeg trekker frem blir oversett eller tatt for lite hensyn til.
 
Et styre må også ha et fotballnettverk, slik Nitteberg skriver. Etter det jeg kan forstå er dette svært mangelfullt under dagens styre. Det må noe mer til enn rein forretningsdrift for å lykkes som toppklubb i Norge i dag. Jeg mener bestemt at klubben i for stor grad overser dette, dessverre.

Dette mer er nettopp det å ha kjennskap til fotball-Norge. Her er nettverk sentralt og viktig. Et styre trenger et omfattende nettverk, både innad i byen og utenfor. De må ha kjennskap til hvordan andre klubber driver, både her i landet spesielt og i Skandinavia generelt. Ha et godt kontaktnett med andre topptrenere, i og utenfor landets grenser. Ha kjennskap til agent/mellommenn når det gjelder signering av nye spillere. Kunne definere fra et sportslig ståsted hvilke type spillere klubben ønsker seg. Ha kompetanse på sport og vite hvilke ledertyper og spillere som passer inn i klubbens filosofi. Ha kjennskap til hva et talent er og hva et treningstalent er innen fotballen. Ha kjennskap til hva det vil si å ha de rette holdningene til idretten sin. Ha kjennskap til hva det vil si å være treningsvillig og ha god kjennskap til hva som kreves av en spiller for å være en ledertype. Ha kjennskap til hva det vil si å ta ansvar for egen utvikling. Ha kjennskap og kunnskap til hvordan god spillerutvikling drives. Ha mot til å si at klubben ikke er så attraktiv lenger, og gjøre noe med det. Ha mot til å stå opp for treneren(e) i klubben, når andre ønsker vedkommende fjernet. Har dagens TIL-styre den nødvendige kompetanse på dette? Jeg vil si nei, og må kommentere at avsettelsen av Steinar Nilsen i 2015 taler for seg.

Andre momenter som det er verdt å trekke frem er viktigheten av å vite hva som rører seg i byen og blant folket. Har dagens styre en temperaturmåler på dette? Det er færre og færre som gidder å komme på Alfheim Stadion, uten at jeg ser at det blir tatt noen grep. Etter min mening er det urovekkende. Dette må klubben ta på alvor, og ikke lete etter utenomsportslige forklaringer, som dårlig vær, lite befolkningsgrunnlag, mye fotball på TV osv. Det er også bekymringsverdig, når de gjør det.

Til slutt; Hva er det som kjennetegner klubben TIL i dag? Jeg svarer enkelt på det: Jeg vet ikke - og det liker jeg ikke. Klubben er i ferd med å miste sin identitet og sjel.

De kampene jeg har sett i år, på Alfheim Stadion, har ikke overbevist meg om at klubben har de rette spillertypene heller, ei heller ser jeg fremgang lagmessig og prestasjonsmessig. Dette er også noe jeg mener klubben og et styre bør ha på agendaen når de møtes. Men for å gjøre det, må de ha den nødvendige sportslige kompetansen. Klubben må finne sin sjel og identitet. Vi-følelsen må komme tilbake. Klubben må sette seg høyere mål, tydeligere mål og gjenkjennbare mål. De må være troverdige, for å få engasjementet og publikum tilbake. For meg et det ikke et offensivt mål å si at neste sesong skal «målet være 40 poeng». Med andre ord 2 flere seire til neste år kontra i år. Jeg vil ikke si det er akkurat hårete mål klubben setter seg. Det er for passivt og har ingen appell hos de ennå få trofaste TIL-supporterne.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse