Nylig ble trærne langs Storgata like sør for Mack-byggene kuttet - fordiTromsø kommune skal starte utvidelsen av veibanen for å gi plass til et kollektivfelt i sørgående retning, samt bredere fortau for myke trafikanter. "Gata raseres tilsynelatende uten de prosesser som ellers er påkrevd for å sørge for at viktige hensyn ivaretas før tiltak av betydning igangsettes", skriver artikkelforfagterne. Foto: Bengt Nielsen

Det er med vantro vi ser på hvordan Tromsøs kulturelle kapital i form av byarkitektur forvaltes

Body bilder: 
Mack er et kvartal med karakter og historie – det er en del av byens identitet, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Eiendomsspar
Vi håper derfor man tar til vettet, ser bykvaliteten denne parkgata var med på å underholde og revurderer planene om å gjøre dette til en ugjestmild sluse for trafikk.

Tromsø har bygd opp et sterk arkitekt- og planmiljø i løpet av flere tiår. I tillegg har Tromsø i de siste årene fått en landskapsarkitekt-utdanning som har gleden av å dele hus med UiTs Kunstakademi i de gamle Mack-lokalene mellom Grønnegata og Storgata.  Det er i ferd med å etablere seg et solid fagmiljø for kunst og arkitektur i det gamle bryggeriet. 

Det er med vantro vi som er del av dette fag- og utdanningsmiljøet, nå ser på hvordan byens kulturelle kapital i form av byarkitektur forvaltes.  Gata mellom Macks gamle produksjonslokaler raseres tilsynelatende uten de prosesser som ellers er påkrevd for å sørge for at viktige hensyn ivaretas før tiltak av betydning igangsettes.  Det skal etter det vi kan lese i avisene anlegges et nytt kollektivfelt. Det vil bli 3 kjørefelt der det var 2, og bussen skal etter sigende få egen fil inntil den sagnomsuste Ølhallen – i alle fall den ene veien.  Hvordan dette skal løse så mye trafikalt er imidlertid vanskelig å se.  Siden byggeprosjektet ikke ser ut til å ha blitt behørig presentert for aktørene i kvartalet eller presentert offentligheten, kan en jo bare gjette hva som har vært tanken, dette til tross for at det er vanskelig å se at de nye anleggsplanene samsvarer med gjeldende reguleringsplan.  Men det at det virker fånyttes er egentlig ikke det verste. 

Gjeldende reguleringsplan viser bare 2 kjørefelt og brede gang/sykkelfelt med beplantning – slik gata var bygget. Mack er et kvartal med karakter og historie – det er en del av byens identitet.  Kiosken som stod i gata har blitt løftet frem som en kulturell verdi av kommunens egne fagfolk og media.  Det er bra. Men administrasjon i Tromsø kommune velger å ikke fremme bevaringsforslag til politisk behandling. Det verste blir dermed at igangsatte byggearbeider lar viktige spørsmål omkring gatearkitektur og kulturhistorisk arv stå ubesvarte,  faktisk helt ubehandlede.

Både av hensynet til byarkitekturen, kulturhistorien generelt og kiosken, burte denne ombyggingen av Strandvegen/Storgata vært avklart gjennom en reguleringsplan.

Mackbygget på vestsiden av gata er sammenvevd av ulike stiler fra ulike epoker, og danner sammen med bygget på østsiden fra slutten av 60-tallet en kulturhistorisk viktig sammenheng. Gata mellom disse kvartalene har inntil nå vært noe så sjeldent i Tromsø som en parkgate – med god plass for fotgjengere, blomsterbed og store trær, som er regulert i den gjeldende reguleringsplanen. I dette miljøet har Ølhallen sin historiske og naturlige plass og har også klart å opprettholde en gateservering til tross for barske klimatiske forhold.  Dette er jo noe som burde vært sett, verdsatt og behørig behandlet gjennom en åpen prosess i samsvar med PBLs formålsparagraf om åpenhet, medvirkning og involvering. Det er mulig at dette på mirakuløst vis skal gjøres til tross for bussfeltet og at det vil ha avgjørende effekt på trafikkflyten, men det vet man jo ikke siden tegninger ikke har blitt presentert offentligheten – ikke aktørene i kvartalene en gang, etter avisoppslag å dømme.  Men dette angår byens befolkning fordi det representerer en vesentlig omkalfatring av ett av byens mest sentrale kvartaler. Gateliv har en kulturell verdi som vi burde se mening i å ta vare på. Selv om man nok kan fristes til å bare gjøre noe for å vise at man gjør seg fortjent til tidsavgrensede statlige miljømidler øremerket for kollektivløsninger.

Når det utdannes landskapsarkitekter som skal lære å være med på å forme fremtidens byer, i nettopp dette kvartalet, ser vi det betimelig å prøve å bidra til en diskusjon der helheten står i fokus sammen med potensiell effekt av tiltaket.  Dette kvartalet representerer porten til bykjernen fra sør og starten på hovedgata gjennom sentrum. Vi håper derfor man tar til vettet, ser bykvaliteten denne parkgata var med på å underholde og revurderer planene om å gjøre dette til en ugjestmild sluse for trafikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse