Mads Gilbert tar feil. Vi skal ikke legge ned de små akuttsykehusene

Mads Gilbert tar feil. Vi skal ikke legge ned de små akuttsykehusene, men bevare og videreutvikle dem, skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Det er bred politisk enighet om at vi skal ha både store og små sykehus med akuttfunksjoner i Norge, og dette ble bekreftet gjennom Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan.

I et innlegg i Nordlys hevder Mads Gilbert at regjeringen fortsetter korstoget for å stenge lokalsykehus, redusere luftambulansekapasiteten i nord og pasientbehandlingen til overfylte sentral- og regionsykehus.

Dette er en fullstendig feilaktig beskrivelse. Det er bred politisk enighet om at vi skal ha både store og små sykehus med akuttfunksjoner i Norge, og dette ble bekreftet gjennom Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det er mange grunner til at dette er nødvendig. Norges geografi, klima og bosettingsmønster krever en desentralisert sykehusstruktur for å sikre nærhet til sykehustilbud og trygghet for befolkningen i alle deler av landet.

Vi vet også at mindre sykehus har kvaliteter som pasientene verdsetter, for eksempel oversiktlig organisering og bedre samarbeid med kommunene.

Sist, men ikke minst, vi venter både en befolkningsøkning og en økende andel eldre – derfor må vi utnytte den sykehuskapasiteten vi har i dag. Vi kan ikke samle all behandling i store sykehus. Vi skal ikke legge ned de små akuttsykehusene, men bevare og videreutvikle dem.

For å kunne gi et best mulig tilbud til befolkningen, slår Nasjonal helse- og sykehusplan fast at sykehusene må samarbeide tettere enn i dag. Sykehusene må samarbeide i «team». Store sykehus må for eksempel overlate oppgaver til mindre sykehus for å utnytte felles kapasitet og kompetanse. Akuttfunksjonene må fordeles så de samlet gir et trygt og kvalitetsmessig godt tilbud.

Alle akuttsykehus skal kunne ta imot og behandle pasienter med vanlige akutte sykdommer, som for eksempel pustebesvær, hjertesykdommer og akutte infeksjoner. Alle sykehus skal ha systemer som sikrer beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering og håndtering av akutte hendelser, men disse systemene vil kunne være ulike mellom sykehus.

Noen sykehus vil kunne ha akutt ortopedi og ta imot pasienter med bruddskader, men ikke kunne operere pasienter med for eksempel tarmslyng eller blindtarmsbetennelse. Andre sykehus kan ha kirurg i beredskap som kan bistå i vurderingen av akutte pasienter, eller skadepoliklinikk som kan behandle enklere brudd og sårskader.

Flere akuttsykehus må fortsatt ha fullt akuttkirurgisk tilbud på grunn av lange avstander. Det avgjørende er at sykehuset har personell med tilstrekkelig kompetanse hele døgnet, og at denne kompetansen er tilpasset pasientenes behov. Tilbudet må være forutsigbart 24/7 og ha god kvalitet og pasientsikkerhet.

Selv om vi vet at det er sammenheng mellom kvalitet og pasientvolum, er det vanskelig å sette noen absolutt grense for hvor mange pasienter et sykehus må behandle for at tilbudet skal være godt nok.

Resultater fra andre land spriker og er ofte vanskelige å overføre til norske forhold. Men vi har et ansvar for å fordele kompetansen og spesialistene våre slik at de får bruke mest mulig tid på å behandle pasienter. Dette hensynet må veie tungt når vi skal planlegge oppgavedelingen mellom sykehus.

Alle helseforetak er nå i gang med å lage utviklingsplaner i tråd med Stortingets føringer. Disse føringene er det som nevnt bred politisk enighet om. Avklaringer av akuttfunksjoner skal skje før 1. april 2017.

Dersom det skal gjøres endringer i akuttilbudet ved sykehusene, forutsetter dette styrking av kapasitet og kompetanse i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Regjeringens mål er et sammenhengende system for akuttmedisinske tjenester i og utenfor sykehus som gir tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet.

Her er både luft-, bil- og båtambulansetjenesten nødvendige elementer. Befolkningen skal ha trygghet for at de får rask hjelp når det trengs. Når det gjelder Nord-Norge, har beredskapen blitt styrket ved at det i 2015 ble åpnet en ny ambulansehelikopterbase på Evenes. Finnmarksykehuset etablerer døgnbemannet legeberedskap for fly i Kirkenes. Nytt redningshelikopter i Banak vil og bedre tilgjengelighet til helikoptertjenester.

Mads Gilbert hevder regjeringens politikk er sentralisering og privatisering av helsevesenet. Det er ikke riktig.

Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan har regjeringen lagt til rette for å styrke de offentlige sykehusene og opprettholde akuttmottak på små sykehus over hele landet. I alle våre fire forslag til statsbudsjett har vi lagt til rette for høyere vekst i pasientbehandlingen enn det den rødgrønne regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte. Alt dette skal bidra til å skape pasientens helsetjeneste.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse