Vi oppfordres fra flere hold å spise mer mat fra havet og heldigvis blir flere og flere klar over at fisk og sjømat er sunt.

Mager fisk - god helse?

Dette tyder på at sjømatens gunstige effekt på åreforkalkning ikke er en ren omega 3 effekt, men må knyttes til andre bestanddeler av fisken.

Forekomsten av livsstilssykdommer som overvekt, sukkersyke, metabolsk syndrom, samt hjerte- og karsykdommer har økt betydelig de siste tiår. Halvparten av forekomsten kan relateres til kostholdet, og endringer i kostholdet kan for mange være en effektiv måte å opprettholde og forbedre helsa på.

Vi oppfordres fra flere hold å spise mer mat fra havet og heldigvis blir flere og flere klar over at fisk og sjømat er sunt. Et kosthold med mye sjømat reduserer kroppens produksjon av betennelsesfremmende forbindelser, noe som igjen bremser åreforkalkning og reduserer dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Det er også dokumentert at mors konsum av sjømat har en gunstig effekt på fosterutviklingen. Studier har vist at mors inntak av sjømat under svangerskap og amming gir gunstige effekter på motorisk, sosial og kognitiv utvikling hos barnet. Sjømatens gunstige helseeffekter har i hovedsak vært knyttet til den gunstige fettsyresammensetningen, et lavt innhold av mettet fett, en lav andel omega-6 og en svært høy andel av omega-3-fettsyrene EPA og DHA (eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre). Sjømat er den eneste gode naturlige kilden til disse fettsyrene. Det er godt dokumentert at disse fettsyrene senker innholdet av fettstoffer i blodet.

Fisk er også en god kilde til vitaminer og mineraler. Spesielt fet fisk er en god kilde til vitamin D som er viktig for skjelettet, mens mager fisk, som torsk og sei, er en god kilde til mineralet jod som er sentralt for stoffskiftet vårt. Fisk og sjømat er dessuten en ypperlig proteinkilde og inneholder alle aminosyrene vi trenger. Protein fra fisk og sjømat er lettfordøyelig, tilgjengelig, og derfor av høy ernæringsmessig kvalitet. Proteinene er gjennom fordøyelsen opphav til biologisk aktive peptider som har gunstig effekt i kroppen vår. Flere studier har nå vist at marine proteiner har høy antioksidativ kapasitet, og at et kosthold med torsk som proteinkilde kan redusere oksidativt stress i overvektige individer, samt ha en positiv effekt på blodsukker og blodtrykk.

Vi har gjennomført et dyrestudium, 24 mus fordelt på to grupper, der vi undersøkte effekten av et kosthold med mager fisk og sjømat på åreforkalkning. Fôret etterliknet et «vestlig» kosthold og den ene gruppa fikk torsk og kamskjell som proteinkilde, mens den andre gruppa fikk kylling som proteinkilde. Etter 3 måneder undersøkte vi åreforkalkning, vektutvikling, samt genuttrykk som er knyttet til hjerte- og karsykdommer. Musene som fikk torsk og kamskjell hadde en redusert (-25 %) utvikling av åreforkalkning sammenliknet med musene som fikk kylling. Musene som hadde fått torsk og kamskjell var også slankere og hadde lavere nivåer av glukose og LDL-kolesterol i blodet. Totalt så vi altså en positiv effekt av mager sjømat sammenliknet med kylling. Det er selvsagt komplisert, eller bortimot umulig å overføre, eller ekstrapolere, resultatene direkte fra mus til mennesker, men man får innsikt i mulige mekanismer som senere kan undersøkes i studier på mennesker. I et helt nytt arbeide fra Tromsøundersøkelsen fant man også at konsum av mager fisk, men ikke fet fisk, ga reduksjon i utvikling av åreforkalkning. Dette tyder på at sjømatens gunstige effekt på åreforkalkning ikke er en ren omega 3 effekt, men må knyttes til andre bestanddeler av fisken.

Så vet vi også at fisk og sjømat kan inneholde uønskede stoffer fra omgivelsene. De vanligste miljøgiftene er dioksiner, dioksinliknende PCB og kvikksølv. Disse miljøgiftene kan være kreftfremkallende og de kan påvirke fosterutvikling negativt. Det er nå også blitt større fokus på plast; nanoplast og mikroplast, bittesmå plastpartikler (under 0,1 µm og mellom 0,1 µm – 5 mm henholdsvis). Slik plast er fysisk skadelig for organismene i havet. I tillegg kan plast både inneholde egne fremmedstoffer og tiltrekke og akkumulere miljøgifter. Mesteparten av plastpartiklene vil være i fiskens mage og tarm og siden vi renser bort dette vil vi sannsynligvis ikke få i oss bestanddeler fra plast ved å spise fiskefileter. En foreløpig vurdering fra havforskningsinstituttet (tidligere nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning, NIFES) viser at nivåene av fremmedstoffer i torsk er lave og på samme nivå som tidligere. EUs matvaretrygghetsorgan, EFSA har konkludert med at det ennå ikke finnes gode metoder eller tilstrekkelig kunnskap om mulige helsevirkninger knyttet til inntak av mat som inneholder mikroplast. Nylig kom også FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) med sin vurdering av mikroplast i fiskeri og akvakultur, og tilsvarende konklusjoner som EFSA.

Det er gjennomført mange vitenskapelige studier av både negative og positive effekter av å spise fisk og sjømat. En ekspertgruppe satt sammen av FAO og verdens helseorganisasjon (WHO) i felleskap, foretok en helhetsvurdering av disse studiene og slo i 2010 fast at økt konsum av sjømat innebærer en større helsegevinst enn eventuell risiko. Vår nasjonale vitenskapskomité landet på samme konklusjon i 2014.

Panelet pekte også på helserisikoen ved ikke å spise fisk. Vi må altså fortsette å spise fisk, og mer enn gjerne også mager fisk!

  • Du kan høre mer om forskningen til Ida-Johanne Jensen i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse