Annonse
DOMSTOLREFORM: De prinsipielle forholdene om tredeling av makta kommer i skyggen av den opphetede debatten om lokalisering, reise, økonomi og distrikt, skriver Frode Bygdnes.

Maktfordelingsprinsippet blir utfordra

Innstillinga argumenterer med å styrke fagmiljøet, men kommisjonen er ikke troverdig så lenge de også raseres jordskiftekontorene fra 34 til 13. Der er fagmiljøet ute i distriktene, ikke i storbyene.

Da har domstolkommisjonen levert bestillingsverket til regjeringa. Det skjedde den 2. oktober i år. Antall tingretter skal halveres fra 60 til 30, men 8 av disse skal bare bli rettssteder. Dermed inviteres Stortinget til å legge ned 2 av 3 tingretter. Carl I. Hagen (FrP) vil gå lengre, fra 60 til 6 tingretter. Så har FrP, selv om de har justisministeren, aldri likt den dømmende makta. Dette er enda et sentraliseringstiltak. Det alvorlige denne gang er at forslaget kommer rett etter et valg. Gode rettstjenester og rettsikkerhet er grunnleggende for demokratiet.

Innstillinga argumenterer med å styrke fagmiljøet, men kommisjonen er ikke troverdig så lenge de også raseres jordskiftekontorene fra 34 til 13. Der er fagmiljøet ute i distriktene, ikke i storbyene. Nærhet og kjennskap til lokalsamfunnene er viktig i enhver domsavsigelse. Like saker skal dømmes likt sies det. Men en domsavsigelse er et skjønn og derfor må avgjørelsen ta hensyn til settinga. Handling og utsagn kan ikke tas ut av sin sammenheng. En rettferdig dom krever kjennskap til bakgrunnen. 

Vi har hatt et grunnleggende prinsipp om at folk skal dømmes av likemenn. Lekdommerne var symbolet på uavhengige dommere med sunn fornuft som kunne vise skjønn i avgjørelsene. De skulle være en motvekt og korrigerende kraft til myndighetenes og maktmennesker. Denne juryordninga ble mest uten debatt erstattet i 2018 av en meddomsrett.

Endringa betydde at fagdommere alene behandler anke på lovanvendelse og saksbehandlingsfeil og ankesaker der strafferammen var under 6 år. Ellers settes meddomsretten med to fagdommere og fem lekdommere som avgjør spørsmål om skyld og straff. Domstolkommisjonen reduserer ytterligere lekdommernes delaktighet ved at antall tingretter reduseres. Med færre lekdommere vil det bli større avstand mellom dommerne og de som dømmes. Det går ut over folket sin rettsfølelse fordi medbestemmelsen reduseres. Lekdommerne er valgt av de folkevalgte. Dermed får også færre folkevalgte uttrykke sin rettsoppfatning, fordi det blir færre lekfolk som får delta i domsavsigelser.  

Debatten om domstolkommisjonens forslag har en tendens til å begrense seg til en lokaliseringsdebatt. Det er viktig at rettssikkerheten for den tiltalte svekkes fordi reisa og utgiftene med å reise ankesak blir urimelig. Det er viktig at utkantene nå tappes for akademisk kompetanse fordi dommerne og advokatene sentraliseres. Det er viktig at dette er enda et sentraliseringstiltak, som fører til avfolking av distriktene. Dette er så alvorlig at det er forståelig at de prinsipielle forholdene om tredeling av makta, kommer i skyggen av den opphetede debatten om lokalisering, reise, økonomi og distrikt.

Regjeringas reformer for domstolene og regionreformen har det til felles at antall folkevalgte blir færre. Domstolenes tillit er en forutsetning for at demokratiet skal fungere. Med færre folkevalgte og færre lekfolk, svekkes demokratiet og gir den utøvende makta større handlingsrom. Demokratiet demonteres, og regjeringa tar seg til rette. Maktfordelingsprinsippet blir dermed utfordra. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse