FORSVARER MAKTSKIFTET: Laila Susanne Vars (Árja) på Sametingets talerstol i september 2016. (Foto: Oddgeir Isaksen, Finnmark Dagblad)

Maktskiftet på Sametinget og politiske realiteter

De politiske kommentatorene burde oppholde seg mer på Sametinget, før de kritiserer et maktskifte som er helt i tråd med et parlamentarisk system.

NSR-rådets fall er en konsekvens av en president og et sametingsråd med manglende politisk gangsyn.

8.desember skjedde det et skifte av politisk ledelse på Sametinget. Et skifte som kommer etter lang tids politisk frustrasjon fra flere partier på Sametinget, og som utløses av en mistillit til NSR-rådets politiske ledelse. Mistillitsforslaget var varslet på forhånd. Dette er det andre mistillitsforslaget mot NSR-rådet denne perioden, og det får et solid flertall, og president Aili Keskitalo må gå av. Mistilliten har støtte fra et flertall av representantene, og gruppene har ulike begrunnelser for mistillit. Maktskiftet skjer etter de reglene som gjelder i et parlamentarisk system. Tidligere president Keskitalo må gå av, fordi hun ikke selv tar konsekvensene av å ikke ha tillit i plenum. NSR-rådets fall er en konsekvens av en president og et sametingsråd med manglende politisk gangsyn.

Jeg er derfor veldig forundret over at dette skiftet kommer som en overraskelse på den tidligere presidenten Keskitalo og hennes mindretallsråd. Når man i tillegg ser hva politiske kommentatorer klarer å tilby av «analyser» av situasjonen på Sametinget kan man saktens lure på om disse kommentatorene er klar over at Sametinget er et parlament. Hvor har disse politiske kommentatorene vært de siste årene når de blir så overrasket over at flertallet på Sametinget tar over styringen når NSR-rådet ikke har maktet å skaffe seg det nødvendige parlamentariske grunnlaget for å sitte ut perioden? De kan i alle fall ikke ha vært på Sametinget. Hvis de hadde vært der hadde de fått med seg gjentatt kritikk mot NSR og Keskitalos ledelse, særlig den manglende dialogen med gruppelederne. Hadde NSR-rådet glemt at det er Sametingets plenum som øverste politiske organ som velger president og som også har makt til å endre på ledelsen?

Sametinget bygger på det parlamentariske system. Enhver Sametingspresident som velges, er helt avhengig av å ha støtte i Sametingets øverste beslutningsorgan; Sametingets plenum. All makt i Sametinget er samlet i Sametingets plenum, og det er ingenting uverdig ved at plenum utøver den makt den har. Sametinget består av 39 representanter, valgt av og blant samer fra hele landet. Partiene på Sametinget representerer det samiske folket. NSR/SáB som har styrt Sametinget i tre år, fikk 2862 stemmer ved 2013 valget. Partiene som ikke lenger hadde tillit til Keskitalo som president fikk 5639 stemmer av totalt 9919. De som mener at NSR-rådet skulle fått fortsette, mener da at valgresultatet ikke skal ha noe å si for hvem som har makt på Sametinget. Selvsagt skal valgoppslutning ha noe å si, oppnår man ikke rent flertall ved et valg, så må man samarbeide med andre. Noe NSR nok en gang beviser at de ikke er flinke til. Det er nemlig andre gangen president Keskitalo må gå av som sametingspresident. Første gangen skjedde det i 2007 på grunn av samarbeidsproblemer med et parti NSR hadde inngått politisk samarbeidsavtale med. Keskitalo måtte la Egil Olli (Ap) overta som president. NSR fikk igjen styre Sametinget fra høsten 2013. Árja ønsket den gang flere partier med i styret av Sametinget, men NSR fikk støtte fra andre partier til å styre alene i et mindretallsråd. Men heller ikke denne gangen klarer president Keskitalo å sitte ut en hel periode som president.

Det første mistillitsforslaget mot NSR-rådet denne perioden kom i mars 2015. Et forslag som nesten fikk flertall, hadde det ikke vært for at enkelte grupper, herunder Árja og Høyre, valgte å gi president Keskitalo muligheten til å utvide sitt parlamentariske grunnlag. Å inngå et politisk samarbeid med Árja som tredjestørste parti hadde vært naturlig- all den tid vi politisk står ganske nært hverandre i flere saker. Paradoksalt nok var det Árja, som ikke stemte for Keskitalo som president i 2013, som berget NSR-rådet fra å bli felt i 2015. Árjas gruppe var den gang splittet i synet på om Keskitalo burde kastes. Som parlamentarisk leder fikk jeg gruppen vår til å gi Keskitalo en mulighet til å styre videre sammen med flere partier med i et politisk samarbeid. Slik gikk det ikke. Istedenfor gikk NSR til Ap på Sametinget og satset på at Ap skulle sikre NSR-rådet tillit ut perioden. I etterpåklokskapens lys burde nok andre partier overtatt styringen allerede i 2015. Hadde media vært mer kritisk til hva som skjedde etter våren 2015, hadde absolutt ingen blitt overrasket over at NSR-rådet måtte gå av i desember 2016. Kanskje noen politiske journalister da hadde evnet å stille kritiske spørsmål til NSR-ledelsen, om hvorfor de ikke har gjort mer for å sikre støtte i plenum ut perioden? Hvor mange ganger må Keskitalo måtte gå av som president før noen medier stiller kritiske spørsmål til hennes og NSRs lederevner? Hittil har få medier stilt kritiske spørsmål til en president som blir historisk gjennom å måtte gå av hele to ganger. Hvis dette maktskiftet gir Sametinget et omdømmeproblem, så har NSR selv vært svært delaktig til dette. NSR hadde mulighet til å berge sitt råd ved å tilby andre partier på Sametinget et politisk samarbeid resten av perioden, men de satt passiv og ventet for lenge. Det holder ikke at parlamentarisk ledelse i NSR kommer i tolvte time og tilbyr politisk samarbeid og posisjoner like før mistillitsforslag fremmes.

Sametinget har nå erfaringer med parlamentarisme som styringsmodell. Erfaringene er både gode og mindre gode. Kanskje bør man se på om en formannskapsmodell hadde det vært en bedre løsning for å sikre at flere partier er med på å styre Sametinget i fremtiden. For Árja er det viktig at vi er med på å legge premissene for Sametingets behandling av viktige samepolitiske saker fremover. Nordisk Samekonvensjon og oppfølgningen av Samisk språkutvalgs forslag er to av disse. Árja mener at Sametingsrådet de siste årene ikke har hatt en tydelig samepolitikk, rådet har eksempelvis lovet en språkpolitisk satsning- men har ikke gjort noen tydelige politiske grep for å sikre samiske språk. Å lede Sametinget er ikke det samme som å oppnå mange likes på Facebook. NSR er gode på å gå i offerrollen. Og det gir mange likes på Facebook. Men det gir ikke politiske resultater. Árja har ikke gått til valg på å være et støtteparti for noen, vi fremmer vår egen politikk. I denne valgperioden har vi opplevd at de sakene Árjas velgere er opptatt av og som Árja fikk gjennomslag for i forrige periode ikke prioriteres politisk. Dette gjelder særlig tiltak innenfor samisk tradisjonell kunnskap, læremiddelpolitikk, utmarksbruk og utmarksnæringer, arktisk landbruk og eldrepolitikk. Budsjettforslaget som det avgåtte NSR-rådet fremla høsten 2016 var dråpen som fikk Árjas beger til å flyte over. Nærmest samtlige av Árjas budsjettgjennomslag fra årene før var strøket ut av budsjettet. Det eneste av Árjas forslag denne perioden som var tatt med, var forslaget om etablering av en sannhets- og forsoningskommisjon- et forslag Árja kom med i 2014. Også denne saken har NSR hatt store vanskeligheter med å få støtte for hos regjeringen, dette til tross for at regjeringen har stilt seg åpne for å drøfte saken med Sametinget.

Árja har vært med og styrt Sametinget 2009-2013, sammen med flere andre partier. Valget 2017 gir velgerne nok en gang muligheten til å påvirke den politikken Sametinget skal føre. Árja er ambisiøse og allerede nå ønsker vi gjennom vårt arbeid i det nye Sametingsrådet å markere en politisk endring som fører Sametinget nærmere det samiske folket. Árja går til valg for å kunne være med på å styre Sametinget, og våre egne politikere er de beste til å utøve den politikken vi står for.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse