Annonse

Målrettede satsinger i Tromsøskolen

Ingen har så høy lærertetthet som oss i Norge, og ingen bruker like mye penger per elev som det vi gjør. Likevel er vi ikke best.

Snarere må vi bli flinkere til å prioritere og målrette de ressursene vi allerede putter inn i skolen.

I torsdagens Nordlys var det et større oppslag om den økonomiske tilstanden i Tromsøskolen. Stakkevollan skole ble trukket frem som eksempel der man i følge enhetsleder vurderer å stenge sløydsalen på grunn av aldrende utstyr. Dette kom som en overraskelse da vi aldri tidligere har fått signaler fra enhetsleder i den månedlige økonomirapporteringen som skulle tilsi dette. Stenging er naturligvis svært synd for elevene våre da sløyd, som praktisk-estetisk fag, er en viktig del av skolens rolle som dannelsesarena for kommende generasjon. Jeg ønsker likevel å nyansere bildet som tegnes av situasjonen i Tromsøskolen.

Det er ingen hemmelighet at økonomien i Tromsø kommune i dag er, og over tid har vært utfordrende. I løpet av byrådets seks første måneder på rådhuset måtte vi kutte 98 millioner kroner bare for å få kommuneøkonomien i balanse. Det er aldri hyggelig å redusere budsjetter, og spesielt ikke i skolen. Likevel er alternativet mye verre: å lukke øynene for de økonomiske realitetene og bruke penger vi ikke har. Vi kunne godt fritatt skole fra å ta sin del av de 98 millionene, men da måtte vi redusert enda mer i andre sektorer, som for eksempel helse og omsorg eller kultur. Likevel har vi i både 2013 og 2014 funnet rom for å satse på skolen.

I 2012 budsjettet reduserte kommunestyret etter byrådets innstilling den delen av overføringene til skolene som er øremerket rene driftsoppgaver fra 3000 kroner per elev til 2000 kroner per elev. I budsjettet for 2013 tilbakeførte vi halvparten av det opprinnelige nedtrekket. I tillegg lanserte og finansierte vi et historisk IKT-løft i Tromsøskolen. Her sentraliserte vi innkjøpet av datamaskiner til elever og lærere for å sørge for at alle elever fikk like muligheter til å ta i bruk all den læringsteknologien som er i ferd med å bli tilgjengelig for norsk skole, uavhengig av hvilken skole de gikk på. Skolene får altså vederlagsfritt utdelt datamaskiner og annet utstyr som de tidligere brukte rundt 5 000 000 kroner på i året. En stor kostnad er altså løftet ut av skolenes budsjetter uten at pengene som tidligere ble brukt til dette er trukket tilbake – i prinsippet har de fått flere PCer og romsligere økonomi. Dette samme prinsippet fulgte vi da vi lanserte satsingen på etter- og videreutdanning av lærere i Tromsøskolen. Finansieringen av å sende 50 lærere i året tilbake på skolebenken for faglig påfyll er blitt sentralisert og skolenes andel av regningen er redusert til null. Jeg er stolt over at vi har funnet rom til å mer en tredoble antall lærere som får tilbud om videreutdanning i Tromsøskolen.

Ingen har så høy lærertetthet som oss i Norge, og ingen bruker like mye penger per elev som det vi gjør. Likevel er vi ikke best. Derfor er det for enkelt å si at mer penger vil løse alle de utfordringene man ser i skolen i dag. Snarere må vi bli flinkere til å prioritere og målrette de ressursene vi allerede putter inn i skolen. Byrådet har i en hardt presset økonomisk hverdag gjort nettopp dette. Vi har prioritert å satse på målrettede tiltak som etter- og videreutdanning av lærere, tilpasset opplæring og digitale læremidler.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse