Annonse

Målrettede satsinger i Tromsøskolen

Ingen har så høy lærertetthet som oss i Norge, og ingen bruker like mye penger per elev som det vi gjør. Likevel er vi ikke best.

Snarere må vi bli flinkere til å prioritere og målrette de ressursene vi allerede putter inn i skolen.

I torsdagens Nordlys var det et større oppslag om den økonomiske tilstanden i Tromsøskolen. Stakkevollan skole ble trukket frem som eksempel der man i følge enhetsleder vurderer å stenge sløydsalen på grunn av aldrende utstyr. Dette kom som en overraskelse da vi aldri tidligere har fått signaler fra enhetsleder i den månedlige økonomirapporteringen som skulle tilsi dette. Stenging er naturligvis svært synd for elevene våre da sløyd, som praktisk-estetisk fag, er en viktig del av skolens rolle som dannelsesarena for kommende generasjon. Jeg ønsker likevel å nyansere bildet som tegnes av situasjonen i Tromsøskolen.

Det er ingen hemmelighet at økonomien i Tromsø kommune i dag er, og over tid har vært utfordrende. I løpet av byrådets seks første måneder på rådhuset måtte vi kutte 98 millioner kroner bare for å få kommuneøkonomien i balanse. Det er aldri hyggelig å redusere budsjetter, og spesielt ikke i skolen. Likevel er alternativet mye verre: å lukke øynene for de økonomiske realitetene og bruke penger vi ikke har. Vi kunne godt fritatt skole fra å ta sin del av de 98 millionene, men da måtte vi redusert enda mer i andre sektorer, som for eksempel helse og omsorg eller kultur. Likevel har vi i både 2013 og 2014 funnet rom for å satse på skolen.

I 2012 budsjettet reduserte kommunestyret etter byrådets innstilling den delen av overføringene til skolene som er øremerket rene driftsoppgaver fra 3000 kroner per elev til 2000 kroner per elev. I budsjettet for 2013 tilbakeførte vi halvparten av det opprinnelige nedtrekket. I tillegg lanserte og finansierte vi et historisk IKT-løft i Tromsøskolen. Her sentraliserte vi innkjøpet av datamaskiner til elever og lærere for å sørge for at alle elever fikk like muligheter til å ta i bruk all den læringsteknologien som er i ferd med å bli tilgjengelig for norsk skole, uavhengig av hvilken skole de gikk på. Skolene får altså vederlagsfritt utdelt datamaskiner og annet utstyr som de tidligere brukte rundt 5 000 000 kroner på i året. En stor kostnad er altså løftet ut av skolenes budsjetter uten at pengene som tidligere ble brukt til dette er trukket tilbake – i prinsippet har de fått flere PCer og romsligere økonomi. Dette samme prinsippet fulgte vi da vi lanserte satsingen på etter- og videreutdanning av lærere i Tromsøskolen. Finansieringen av å sende 50 lærere i året tilbake på skolebenken for faglig påfyll er blitt sentralisert og skolenes andel av regningen er redusert til null. Jeg er stolt over at vi har funnet rom til å mer en tredoble antall lærere som får tilbud om videreutdanning i Tromsøskolen.

Ingen har så høy lærertetthet som oss i Norge, og ingen bruker like mye penger per elev som det vi gjør. Likevel er vi ikke best. Derfor er det for enkelt å si at mer penger vil løse alle de utfordringene man ser i skolen i dag. Snarere må vi bli flinkere til å prioritere og målrette de ressursene vi allerede putter inn i skolen. Byrådet har i en hardt presset økonomisk hverdag gjort nettopp dette. Vi har prioritert å satse på målrettede tiltak som etter- og videreutdanning av lærere, tilpasset opplæring og digitale læremidler.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse