Annonse
Leilighetene på Storhaugen blir flotte, og vi er stolte av det arbeidet våre dyktige arkitekter har utført i prosjektet, skriver Norconsults Roy Nyheim og Asbjørn Sørensen. (Foto: Torgrim Rath Olsen)

Maltraktering av Storhaugen: Påstandene faller på sin egen urimelighet

Når Mjaaland hevder at Norconsult hverken har estetisk kompetanse eller vektlegger deltakelse i utvikling av arkitektur, kritiserer han dermed et av landets største arkitektmiljøer og samtidig nær 20 prosent av landets høyt kvalifiserte arkitekter - som i en eller annen form tilhører ett av de større rådgivermiljøene.

Det har i senere tid blitt publisert flere artikler og innlegg med mye negativ omtale av det nye boligprosjektet på Storhaugen i Tromsø. I artiklene kommer det frem uriktige opplysninger og urimelig beskyldninger. Vi finner det derfor naturlig å nyansere fremstillingen av saken.

Arkitekt Nils Mjaaland skriver i sitt innlegg i Bladet Nordlys av 5. juni at verken Norconsult eller entreprenøren har estetisk sans, og hevder videre at Norconsult har maltraktert prosjektet. Det har også kommet utsagn som at dyktige arkitekter ikke bør søke jobb hos rådgivere som Norconsult.

Dette er påstander og utsagn som faller på sin egen urimelighet, og som er fornærmende. Norconsult er Norges største rådgiverselskap og er ett av flere tverrfaglige selskaper som de senere år har satset hardt på å styrke seg innen arkitektur, selskapet teller av den grunn nå ca. 600 arkitekter fordelt på kontorer i Norge (og ca. 750 i konsernet). Selskapet har bl.a. også fått Nordic – Office of Architecture med på laget. Dette er et svært anerkjent kontor som jobber med prosjekter over hele verden, og som bl.a. er med i teamet som utvikler det nye regjeringskvartalet i Oslo og som også står for utvidelsen av Tromsø lufthavn.

Etter at Borealis Arkitekter ble innlemmet i selskapet høsten 2019, har vårt lokale kontor i Tromsø 10 arkitekter og 2 landskapsarkitekter. De som kjenner bransjen vet at Borealis siden 1974 har vært et av de ledende arkitektkontorene i Nord-Norge, og også har mottatt en rekke arkitekturpriser.

Fornærmer 20 prosent av landets arkitekter

Når Mjaaland hevder at Norconsult hverken har estetisk kompetanse eller vektlegger deltakelse i utvikling av arkitektur, kritiserer han dermed et av landets største arkitektmiljøer og samtidig nær 20 prosent av landets høyt kvalifiserte arkitekter - som i en eller annen form tilhører ett av de større rådgivermiljøene. Det er beklagelig at Mjaaland oppfatter det slik, ettersom han utvilsomt er en av våre fremste arkitekter. Likevel mener vi at påstanden er urimelig.

Som arkitekt Nils Mjaaland oppsummerer i sitt innlegg i Bladet Nordlys av 5. juni startet prosessen helt tilbake i 2011 med prosjektidéene Konglen og Slangen. Gjeldende detaljreguleringsplan for Storhaugen ble fremmet og vedtatt i 2016, og var da basert på prosjektet kalt Slangen.

Små ulikheter: Misvisende illustrasjoner

Det er viktig for oss å påpeke at illustrasjonene som Nordlys bruker og henviser til i sine artikler, med store glassflater og inntrukne verandaer, er fra en tidlig fase i prosessen, og sånn sett er misvisende. Byggesøknadstegningene, som Blå arkitektur selv har utarbeidet, gir et annet uttrykk og viser en oppdeling av vindusfeltene som ikke fremkommer av illustrasjonene i avisa. Nordlys’ kommentar av 12. juni, der de samme illustrasjoner legges til grunn for kritikk mot Tromsø kommune, oppleves derfor også urimelig for oss som har vært involvert i prosjektet, og hele veien har hatt en god dialog med kommunen om.

Måtte gjøre bygget byggbart

Sammenligner man de endelige fasadene med byggesøknadstegningene, er det små forskjeller. Som utbygger tidligere har forsøkt å forklare har mindre justeringer vært nødvendige å gjøre av flere årsaker. Og igjen, vi snakker da om små endringer i forhold til tegningene som fremkommer av byggesøknaden, fremmet av Blå Arkitektur i juni 2018.

Bæresystemet var ikke prosjektert på det stadiet Blå Arkitektur forlot prosjektet. (Bæresystem er konstruktive elementer som søyler, dragere og vindavstiving mv.) Det ble bl.a. nødvendig å etablere bæring i hjørner, mellom store vindusfelter og vindkryss fra gulv til tak. Dette måtte selvsagt hensyntas ift. størrelse og plassering av vinduer og skyvefelter.

I tillegg til byggets konstruktive elementer kommer også tilpasninger mot byggeforskriftene, som man i en tidligfase av et prosjekt som oftest ikke trenger å hensynta i like stor grad som ved utarbeidelse av tegninger for utførelse. Her ligger en del pragmatiske krav, som eksempelvis skal sikre at vindusvask skal kunne utføres uten fare for liv og helse, samt også daglyskrav, som kan påvirke størrelse og utforming av vinduer i oppholdsrom. I sum er omfang av justeringer som normalt i en utførelsesfase.

Det vi kjenner til føler ingen av kjøperne seg lurt. Tvert imot, tyder alle tilbakemeldinger på at kjøperne er veldig fornøyde, noe som kan bekreftes av utbygger. Leilighetene på Storhaugen blir flotte, og vi er stolte av det arbeidet våre dyktige arkitekter har utført i prosjektet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse